Gå til sidens hovedinnhold

Selv om man har «dunkeanlegg» og sotede ruter betyr ikke det at man er en råkjører

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Rånere» er et vidt begrep som brukes om mange fra småbarnsmødre til tenåringer med ferskt førerkort. Felles for disse er bilinteressen.

Man trenger ikke nødvendigvis være en råner for å få skjeve blikk fra dem som ikke deler samme interessen og forståelsen for denne. Det er en sunn interesse med en sosial faktor for en bred aldersgruppe.. Det er en livsstil. Kjernen er samhold, fellesskap og gjensidig interesse for et varmere samfunn.

Jeg ønsker ikke å rosemale og romantisere rånerkulturen, for i liket med ellers i samfunnet er det alltids et fåtall i dette miljøet også som ikke forholder seg til vedtatte normer.

Uttrykket «å ikke dra alle over en kam, blir ofte brukt. Men for dette miljøet sjelden i praksis, da flere opplever et visst stigma mot rånekulturen og de bil- og motorinteresserte.

Det er dette stigmaet jeg kjemper for å oppheve. Jeg vil vise at det er ikke bare en gjeng med tullinger som sitter bak rattet på disse bilene. Det er ofte samfunnsnyttige borgere, mødre, fedre, politikere eller unge lovende mennesker som ikke fortjener å bli sett ned på eller satt i bås på grunn av interessene eller hobbyen sin.

Samfunnet står best sammen, og er ikke tjent med en «oss mot dem»-mentalitet.

Vi har ropt høyt i gatene om at idretten får enorme menger finansiell støtte fra stat og kommuner, men hvor er grasrota for rånerne, for den bilinteresserte ungdommen?

Det er min mening at det finnes en rekke tiltak som kan gjøres av de bilinteresserte, selv i samarbeid med kommunene, for å få ned nattestøy og å få tryggere veier. Ved flere anledninger har jeg sendt mailer og søknader til kommuner om et samarbeid, en samtale eller en tildeling en egen plass for denne gruppen, uten hell.

Det er forståelig at det innebærer en viss risiko å budsjettere penger til et slikt prosjekt, men den sosiale avkastningen vil være meget stor. Ikke bare får vi et nytt tilbud til unge som ikke er interessert i sport, vi får også et nytt tilbud som kan holde unge vekk fra et raskt voksende rusmiljø.

Samtidig vil det kunne være mulig i større grad å regulere nattferdsel, forsøpling, støy og generell uønsket atferd. For selv om man kanskje har et dunkende anlegg, sotede ruter og ofte står parkert med andre biler, betyr det ikke nødvendigvis at man er en råkjører. Råkjørere kommer i alle former og fasonger, til tross for alder, yrkesstatus og fritidsinteresser.

Som forebyggende tiltak mot råkjøring og såkalt racing på offentlige veier og områder, vil jeg foreslå å skru opp forsikringer og lånerenter på biler over en viss effekt for personer i aldersgruppen 18–25 år.

Dette vil naturligvis ikke automatisk fjerne alle råkjørere eller utelukke at unge råkjører, men vil med tiden bedre statistikken og tryggheten på veiene betraktelig, og hjelpe oss et lite skritt videre mot nullvisjonen.

Andre forebyggende tiltak kan gjøres av kommuner, i form av tildeling av egne områder som kan drives av frivillige. Slik blir kostnadene ved banebruk, helsepersonell og sikkerhet dekket av sjåførene og de frivillige selv.

I dagens samfunn snakker vi høyt om den sosiale dugnaden. Så hvorfor ikke slå et slag for nettopp en dugnad for å gjøre banekjøring for unge billigere og mer attraktivt. Slik slipper man å risikere eget og andres liv på offentlige veier.

Bilmiljøet i Norge rommer mange personer med store ressurser. Sammen kan vi og kommunene, på frivillig basis, skape store positive ringringvirkninger på trafikksikkerhet og ferdsel i samfunnet vårt.

Vi må tørre å satse på disse ressursene og menneskene bak.

Les også:

Les også

Her samlet rånerne seg i Drammen: – Vi sniffer ikke andre i nakken akkurat

Les også

Maja (24) spiller en av rånerne i serien «Rådebank»: – Jeg digger Hege

Les også

Startet året med rånetreff i Krokstadelva: – Et drittår hvor ting ikke har vært som det skal

Kommentarer til denne saken