Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Lørdag 2. november skrev Aftenposten en stor reportasje om Islamsk kultursenter som har kjøpt eiendommer i Oslo, Drammen, Nedre Eiker (nå Drammen kommune). Formålet med oppkjøp er å starte opp skolefritidsordning med overnattingstilbud. Islamsk kultursenter sier at dette er skolefritidsordninger (SFO) der barn og unge sosialiserer seg, og at sosialisering med samme religiøse identitet styrker individet og selvbildet. Aktiviteten er ifølge talspersonen lekselesing, religionslære, atferdstrening og fritidsaktiviteter før leggetid.
Aftenposten forteller at det er kjent at skolen opplever at flere elver som deltar på disse skolefritidsordningene er faglig svake og snakker dårlig norsk. Menigheten beskrives som lukket. Utdanningsdirektør i Drammen kommune, Lillian Sandbakken Eilertsen, skal ifølge avisen være bekymret over at dette øker i omfang.
At barn med tyrkisk bakgrunn overnatter på slike «internater» er debattert i Drammens Tidende flere ganger.
Ungdom trenger å bli fulgt opp på riktig måte, ikke bli løpt etter av politiet. Svaret på utenforskap er ikke mer utenforskap.
Drammen får mye ros for sitt arbeid med integrering og inkludering i skoler og barnehager. Det drives et godt arbeid ved introduksjonssenteret for nyankomne. Alle som ønsker varig opphold i Norge må gjennomgå et 600 timers kurs i norsk og samfunnskunnskap. Drammen var også først ut med gratis kjernetid i barnehage for barn av familier med lav inntekt. Med ordningen følger aktivitetsplikt for foreldrene, for eksempel deltakelse på norskkurs. All denne aktivitet har et formål om integrering, at man skal komme i jobb og delta i samfunnet.
Hva skjer når barn og unge isoleres fra daglig omgang med ulike skolekamerater på fritiden? Hva skjer når påvirkningen blir ensartet, når en ikke blir brynet på egne holdninger og meninger? Det er oppskrift på en utvikling av parallellsamfunn og en kultur med sterk sosial kontroll. Den integreringen som storsamfunnet ønsker uteblir.
Ber Drammen knuse de kriminelle slik New York gjorde det: – Vi har et kompis-politi
Selvsagt kan man fungere i arbeid, i familien og venner i samme menighet. Men man blir da i sitt eget lille samfunn, avskåret fra andre. De som er utenfor samfunnet blir sett på som fremmede, annerledes og ekteskap og sosialisering blir vanskelig utenom den godtatte menigheten. Det har store omkostninger å bryte med normene.
Skal slike tilbud forbys?
I et land med demokrati, ytringsfrihet og religionsfrihet må det svært gode grunner til å forby forsamlingslokaler med aktiviteter knyttet til religion. Ved forbud flyttes også gjerne den forbudte aktiviteten under jorden. Noen foreldre er kanskje utrygge på det sekulariserte frie Norge? En blir engstelig for å miste identitet og religion, det kan da virke trygt å sende barna på slike skolefritidsordninger.
Hva skal til for å motivere foreldre til ikke å sende barn på slike skolefritidsordninger med overnatting og ensrettet sosialisering? Det finnes ikke enkle svar på dette. Barnehage, skole og helsestasjon er arenaer for å ta opp slike spørsmål. Offentlig debatt er viktig. Men en sak er sikker: Alle barn har rett til en trygg og omsorgsfull oppvekst, og få realisert sine drømmer og sitt potensial. FNs barnekonvensjon som bygger på barnets beste, er tydelig på at barn skal si sin mening og bli hørt. Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter. Det hviler et stort ansvar på foreldre og ikke minst leder av Islamsk Kultursenter for å imøtekomme disse konvensjonene.
Jeg mener at skolefritidsordninger med overnattinger og ensrettet religiøs sosialisering ikke er til barnets beste.