Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg sitter på mitt kontor og leser hverdagsnyhetene. Blant annet om «dialogmøtet» mellom Muslimsk dialogforum (MDF) og Stop islamiseringen av Norge (SIAN). Møtet finner sted på Drammensbiblioteket lørdag.
Dette utfordrende emnet har helt oppslukt meg. Hva vil resultatet bli? Hva skal komme ut av møtet? Skal SIAN, som er mot islam og islamisering, eller MDF, som støtter islam og islamisering, fortsette å ha regelmessig kontakt? Eller vil de innlede en forhandling med håp om å stoppe islamisering, eller jobbe for islamisering av Norge? Hvordan vil de oppklare problemstillingene og ikke minst løse dem?
Hjernen min tar meg 20 eller 30 år tilbake til da jeg var ung. Jeg vokste opp i et svært religiøst samfunn. Himmelen var mørk. Et samfunn som var, og er, okkupert av ekstremistiske islamister. Alt var forbudt, blant annet kjærlighet, likhet og frihet.
Reglene, prinsippene og verdiene ble basert på sharialoven.
Mange har lest min bok «I skyggen av Sharia». Der står det om hvordan jeg kjempet mot sharialoven, og hvordan sharialoven fungerer i Iran. Jeg lærte i disse mørke periodene at det er stor forskjell mellom ekstremister og vanlige muslimske folk som følger sin tro på Gud.
I en kort oppsummering kan jeg si at jeg har en spesiell respekt for muslimer, men jeg vil aldri tåle implementeringen av urettferdige lover mot mennesker som baserer seg på religion. Spesielt gjelder dette mot kvinners rettigheter.
I 2010 ble jeg gjenfødt i Norge. Et samfunn fullt av kjærlighet, frihet og likhet. Med blå himmel. Det var venstrepartiene som styrte landet. Jeg hadde en unik følelse i hele mitt vesen. Det var som i foreldres hus. Mennesker var fulle av kjærlighet, vennskap og hengivenhet. Det var en ære for meg å fortsette livet mitt.
SIAN og MDF møter til dialog på Drammensbiblioteket. Det er en begivenhet
Gradvis blåste debattene om islam og muslimer opp. Hijab og nikab, håndhilsning og likestilling. Noen av høyrepartiene var veldig mot flyktninger, og samfunnets problemer og vanskeligheter ble relaterte til muslimene.
Uansett resultatet av dialogene må det huskes at en viktig og grunnleggende verdi aldri kan handles. Det er menneskerettigheter og menneskelige verdier. Vi må huske at millioner av mennesker har mistet livet for å oppnå disse verdiene. Derfor har vi menneskerettigheter, og vi skal ikke ødelegge denne verdifulle arven med verdiløse dialoger.
Det er svært mange diskusjoner, artikler og prosjekter om integrering og inkludering i samfunnet, men vi har lagt mindre vekt på sosialisering. Jeg tror sosialisering og samvær kan bevare menneskelige verdier ved siden av integrering og inkludering. Sosialisering fører til at alle innvandrere, blant annet muslimer, tas opp og inkluderes i det norske samfunnets normer, verdier og regler.
I fjor brøt kaoset ut i Drammen. Politiet skal sikre SIAN-møte her
Har sagt ja til å lede Sian-møte på biblioteket – nå avviser biblioteket at møtet er spikret
