Da Globusgården ble bygget på 1960-tallet var det etter en visjon drevet frem av Drammens daværende byplansjef, Per Pihl. Den var inspirert av datidens mest moderne tyske arkitektur og etter forbilde av «Tortenschachtel» (kakeboksen), et sentrumsbygg i byen Ludwigshaven.

Drammen hadde på den tiden byplansjef, men ikke byantikvar, og kanskje ville historien sett annerledes ut om dette hadde vært tilfelle. Hvem vet, da hadde det kanskje kommet et krav om å gjenreise det gamle bygget til Skoger Sparebank som lå der tidligere, bygget som brant i 1958, og som åpnet for at vi fikk den flotte Globusgården.

Kronikken fortsetter under bildet

I dag, 53 år etter at Globusgården ble ferdigstilt, har vi byantikvar i Drammen, men ingen byplansjef og heller ingen byarkitekt. Dette er også avslørende for den diskusjonen vi nå ser rundt Globusgården. Vi er langt mer opptatt av diskusjonen om hvorvidt bygget skal rives eller ikke, enn å diskutere hva vi ønsker skal komme.

Falck-gården og Skarrabygget måtte vike plass for det som nå heter Bragernes Kvartal. I en opphetet debatt gjaldt det å bevare en bygningsmasse som av mange var ansett som historisk og verdifull, men alle forsto tidlig at slaget var tapt. Samtidig manglet det en diskusjon om hva som skulle komme - og det på nabotomten til byens rådhus. Det samme har vi sett langs fortsettelsen av Engene. Det ene bygget etter det andre er godkjent og reist uten offentlig debatt om byarkitektur.

Mange tenker kanskje ikke så mye over det når de rusler forbi Rådhuset og videre forbi et mørkt og svært monotont kvartal som domineres av en Rema 1000 butikk med nedblendede vinduer. Man kan så vidt skimte baksiden av stabler av kasser med dagligvarer. Når vi leser arkitekthistoriske betraktninger i avisen om bygg som Globusgården, Ticon-bygget og Drammen Bybro, er det både relevant og interessant, men jeg savner visjonen om hvilke arkitektoniske prinsipper som skal gjelde i byens videre utvikling. Det er viktig å ta en titt i bakspeilet, men la oss ikke rygge inn i fremtiden. De byggene som reises nå skal vi leve med i all overskuelig framtid.

Kronikken fortsetter under bildet

Rollen som byplansjef sto sentralt i Drammen både på 1960-tallet, men også senere da Drammen fikk sin gjennombrytende utvikling, med alle de flotte resultatene vi ser i dag; ny elvebredde, nye parkanlegg, Ypsilon bro, Papirbredden osv. Men hva gjør vår nye «Kommunalsjef, arealplan, klima og miljø», som tittelen byplansjef ble endret til? Hvilke visjoner finnes? Jeg er redd vi er i ferd med å forlate den flotte utviklingstrenden vi har hatt i Drammen, hvor visjoner om fremtiden er i ferd med å vike under press fra byråkrati og eiendoms-«utviklere» som kun er inne i en kort periode for å høste økonomisk gevinst. Her er det ikke rom for tanker om langsiktig byutvikling. Og resultatet er en rekke intetsigende bygg som vi må leve med enten vi vil eller ikke.

I skrivende stund har vi en situasjon hvor en gruppe investorer har kjøpt Globusgården samt en klynge med bygg i umiddelbar nærhet som til sammen må ses på som en helhet. Det virker som om Strømsø United er interessert i en åpen dialog med kommunen og innbyggerne(?) for å finne den beste løsningen både for torget, Globusgården og for området rundt. La oss ikke tro at ikke bunnlinjen i prosjektet er førende, men det er ok så lenge dialogen er konstruktiv og inviterende til deltagelse fra publikum.

Jeg håper de nye eierne, som så vidt jeg vet alle har vokst opp i byen vår, bekrefter at de vil gjøre en god byutviklingsjobb. Slik Union Eiendom har gjort på Papirpredden.

I kommuneplanen sies det lite eller ingenting om arkitektonisk retning. Er det slik vi vil ha det? At arkitektur skal bestemmes av byggherre og godkjennes av kommunens saksbehandlere? Med tilfeldige resultat, slik vi ser i Engene hvor byggene i all hovedsak etter min mening drar inntrykket av Drammen by ned.

Kronikken fortsetter under bildet

Er det ikke opp til en by å bestemme selv over sin stilretning for den enkelte bydel? Og i så fall, hvem og hvordan skal dette gjøres? Hvorfor har vi ikke en byarkitekt? Det er viktig at du og jeg ytrer våre meninger og gir innspill til politikerne. Ikke som sutring i kommentarfelt, men i form av konkrete innspill og debatt.

Her er mitt forslag: At Strømsø United og Drammen kommune går sammen og utlyser en idekonkurranse rettet mot miljøer som har byutvikling som sitt kompetanseområde, om utforming av området Torgeir Vraas plass, Globusgården og tilstøtende områder. De økonomiske interessene til eiendomseierne må respekteres, men hensyn må også tas til deg og meg.

Kanskje kan Globusgården oppgraderes og bevares, uten å gi slipp på sin arkitektoniske historie, eller hva med et inne-torg for den kalde årstiden? La oss få et knippe forslag på bordet som ikke låser debatten til riving eller ikke.

Det jeg kan si med høy grad av sannsynlighet er at om dette låses i en riv-eller ikke-riv debatt, så vil bygget stå der til forfallet ikke gir noen andre alternativ enn det som skjedde med sitt forbilde, «Tortenschachtel» i Ludwigshaven. Det ble revet i 2015.