Skal virkelig alt bli som før etter pandemien?

Av
DEL

Meninger- Ta det med ro, sier mange, etter at Korona-pandemien er over, skal alt bli som før. Det høres beroligende og herlig ut. Men stopp litt. Bør vi fortsette som før? Skal vi ingen ting lære av verdens felles unntakstilstand?

Ingen kan si hvor og når denne epidemien ender. Derfor er det kanskje meningsløst å begynne noen oppsummering nå, om hva vi kan lære av den. Likevel kan det være en god trøst å tenke at det komme noe godt av det mange nå går igjennom.

Jeg tror og håper at både enkeltmenneskers atferd og selve samfunnet kan endres etter dette.

Buskerud-benken - Arne Nævra

Hver uke skriver en representant fra Buskerud-benken på Stortinget i Drammens Tidende. Denne uken skriver Arne Nævra fra SV.

Kommende uke er det Masud Gharahkhani fra Ap som har ordet.

På det menneskelige plan tror jeg det er riktig å si at ei krise som dette framkaller det verste og beste i oss. Vi har sett det under kriger, der egoisme og profitører blomstrer, men der samhold, offervilje og motstanden mot overgrep og urettferdighet også vokser. I dag ser vi litt av det samme.

På det negative: folks neglisjering av reiseforbud og samlingsforbud og ikke minst hamstring. - Det er ikke så farlig om hyllene blir tomme, bare jeg får det som min familie trenger.

Men også på det positive: En rørende omtanke og solidaritet som kommer fram gjennom hente- og bringetjenester til de sårbare og dem i karantene, innsamlingsaksjoner til de mest økonomisk utsatte osv. Kanskje krisa lærer oss til å bli flinkere til å sette ting i perspektiv? Tenke på hva som er viktig og ikke viktig i livet.

Kan denne og tidligere epidemier lære oss noe om hvordan vi skal hindre nye i framtida? Ja, det er åpenbart. Vi må straks kutte ut markeder og andre møteplasser der mange ville dyr har nær kontakt med mennesker. At Kina nå vil forby disse dyremarkedene er første, gode skritt.

Arne Nævra fra Buskerudbenken:

Like viktig er det at vi stopper nedbygging av natur. Du tror kanskje ikke at tap av artsmangfold har noe med dette å gjøre. Da bør du lese en innsiktsfull kronikk av Simen Tveitereid i Harvestmagazine.no 18. mars, der han med sterke referanser til vitenskapelige artikler underbygger dette. Samme dag tar The Guardian opp nøyaktig det samme poeng i en like tankevekkende artikkel av John Vidal.

Hva med næringslivet, industrien, infrastrukturen? Vil alt bli som før etter epidemien? Oljeprisen stuper og oljekraner skrus delvis igjen. Industrien går for haltende maskin og folk permitteres i hundretusentall. Nesten alle fly står på bakken. Men klimautslippene peker brått nedover. Er det kanskje nå vi skal plukke vinnere og tapere i den grønne omstillingen vi må igjennom? Ingen hadde håpet at det skulle skje på denne, dramatiske måten. Men nesten ingen planlagte grep har vært sterke nok tidligere. Alle utslippsreduksjoner har jo skjedd etter ytre, ikke planlagte hendelser som finanskrise, oljepriskrise osv.

Det vil overraske meg sterkt dersom ikke vi etter denne krisa må sette i gang enorme stimuleringstiltak for næringslivet. De 280 milliardene som vi på stortinget og regjeringen hittil har satt inn av ekstraordinære tiltak bare de nærmeste to-tre måneder, må nok flerdobles for å få skuta på rett kjøl igjen. Vi må, som den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt gjorde i 1930-årene, dele ut kortene på nytt.

Vi må få en New Deal, og den må nå være framtidsrettet og grønn. En Grønn Ny Deal. Det er dette som SV nå jobber hardt med, og som vi har jobbet med i et år før koronaens tidsalder. Da kan vinnerne bl.a. bli grønn, maritim industri, flytende havvind, rein hydrogenproduksjon og teknologi for karbonfangst og lagring. For bare å nevne noe. Her har Norge kort avstand fra teknologi fra olje og gass, og ingeniørene og kompetansen kan lett overføres. Da vil også våre lokale aktører i Subsea Valley, i aksen Oslo – Kongsberg, være i førersetet.

I det hele tatt. Det krisa nå, og oljepriskrisa for få år siden har lært oss, er at oljeavhengigheten gjør oss utrolig sårbare. Like mye bør vi skjønne at den store avhengigheten av import av matvarer og dyrefôr også gjør oss sårbare. Konklusjonen bør være like klar. Vi må ha større sjølbergingsgrad og beredskapslager for korn og annen mat her i landet.

Et viktig og positivt skifte som jeg tror kommer ut av denne krisa, er måten vi nå kommuniserer på. Alle slags møter skjer jo nå i stor grad over internett, gjennom utallige, gode plattformer for videokonferanser. Når nesten alle nå lærer seg å bruke dette verktøyet, må vi tro at dette er vaner som setter seg, og at behovet for reiser til vanlige, fysiske møter vil bli redusert betydelig. Kanskje kan vi nå gjøre noe med alle forretningsreisene våre med fly? Husk at hver av oss nordmenn reiser ti ganger så mye med fly som en gjennomsnittlig europeer.

Til slutt en smule refleksjon rundt den politiske håndteringen av krisa. Noe utrolig har skjedd i kjølvannet av den. Skillet mellom blokkene, mellom regjeringspartiene og opposisjonen, er nesten borte – i hvert fall utad. Tonen er en annen, og iveren etter angrep på hverandre er mindre.

En ytre, fiende samler. Det er et kjent fenomen. Det er gledelig og nødvendig i disse tider. Men akkurat det er nok ikke noe som henger ved etter at epidemien er over.

Fra Buskerudbenken:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags