Regjeringens forslag om økt grunnrenteskatt, skatt på opprinnelsesgarantier og høyprisbidrag for kraftselskaper, betyr i praksis en enorm overførsel av verdier fra norske kommuner til Staten. Drammen alene kan tape 2,5 milliarder kroner.

Jeg har de siste ukene regnet på konsekvensene av regjeringens forslag om økt grunnrenteskatt og høyprisbidrag for kraftselskap.

Som mangeårig rådgiver for kommunene på Agder har jeg tatt utgangspunkt i Agder Energi og Glitre Energi. Dette er en ideell case fordi det finnes oppdaterte verdianslag for selskapene som nylig har besluttet å fusjonere.

I fusjonsforhandlingene er det lagt til grunn en gjennomsnittlig fremtidig strømpris på ca. 50 øre (en del høyere de første årene og litt lavere etter noen år). Denne nøkterne prisen viser at markedet forventer at strømprisen ikke vil forbli høy i mange år fremover.

Funnene mine er skremmende.

Grunnrenteskatt

I norsk sammenheng er grunnrenteskatt særskilte skatter ment å sikre superprofitt fra salg av norske naturressurser for fellesskapet.

Aktørene i industrien pålegges i tillegg andre skatter og avgifter som også kan være begrunnet med bruken av naturressurser.

Kilde: Store norske leksikon

Verdien av vannkraften i det sammenslåtte selskapet reduseres med 15 milliarder, eller 40 %. Dette vil bety at aksjene til Drammen, direkte og indirekte gjennom eierskap i Vardar, vil falle 2,5 milliarder kroner i verdi. Vardarkommunene Asker, Lier, Kongsberg og Ringerike taper hver 200–250 millioner kroner. I tillegg kommer verdifallet på Vardars egen kraftproduksjon.

Samlet for hele Norge anslår jeg at Staten med hjelp av skattepakken konfiskerer omtrent 100 milliarder fra norske kommuner. At regjeringen nå hevder at høyprisbidraget skal være midlertidig har lite å si. Det aller meste av verdifallet skyldes økt grunnrenteskatt og ikke høyprisbidrag, i og med jeg har regnet på fremtidige priser på 50 øre.

I sine egne estimater regner regjeringen med en strømpris på 150 øre. Jeg har derfor også regnet på hvor mye utbyttene til norske kommuner vil reduseres basert på regjeringens prisestimat. Med en utbytteprosent på 70 finner jeg at Staten vil konfiskere 10 milliarder av det som årlig skulle vært økte utbytter til norske kommuner. Tenk hvilket velferdstap det betyr i skole og eldreomsorg lokalt.

Mange vil hevde at det er rett og rimelig at Staten øker skattene nå som inntjeningen i energibransjen visstnok er så god. Jeg har derfor regnet på avkastningen i bransjen og brukt Agder Energi som eksempel. Jeg finner at direkteavkastningen (årlige utbytter på 70 % av overskuddet) har vært ca. 3 % basert på markedsverdi av egenkapitalen.

Eierne i Glitre Energi har hatt lavere direkteavkastning på grunn av en lavere utbytteprosent. Eierne har med andre ord langt fra oppnådd noen såkalt superprofitt på sine aksjer. Mange, meg selv inkludert, har anbefalt kommuner ikke å selge aksjer i kraftselskaper da vi har forventet økte strømpriser, utbytter og aksjeverdier i fremtiden. Nå legger Staten beslag på denne oppsiden.

Mine simuleringer viser at uten økte skatter må strømprisen ligge på 100 øre for at kommunene skal få 10 % avkastning på sin kapital. Det er med andre ord ikke snakk om noen superprofitt før strømprisen eventuelt skulle stabilisere seg på rekordnivåer godt over 100 øre. At regjeringen da kan tillate seg å øke grunnrenten uavhengig av strømprisen og samtidig innføre høyprisbidrag allerede fra 70 øre kan derfor kun skyldes at kraftselskapene er eid av kommuner og ikke profesjonelle investorer.

Ser vi bort fra de siste to årene har gjennomsnittsprisen på strøm vært 34 øre. Det er langt høyere sannsynlighet for at vi igjen vil se slike priser enn at strømprisen legger seg varig over 150 øre. Skulle strømprisen havne tilbake på historiske nivåer vil eierkommuner i fremtiden få 30 % lavere utbytter og en avkastning langt under styringsrenta til Norges Bank.

Jeg skjønner at innbyggerne er sinte for de høye strømprisene. Mange er nok derfor glade for at kraftselskapene straffes med økte skatter. Problemet er at det ikke er selskapene som straffes, men eierkommunene. Som innbygger og strømbetaler vil jeg mye heller at de ekstra inntektene som nå strømmer inn kommer til kommunen min enn til Staten. Jeg er overbevist om at økte offentlige inntekter kommer bedre til nytte i fattige kommuner enn i en Statskasse som for 2023 budsjetterer med et overskudd på over 1.000 milliarder kroner.

Dersom regjeringen mener alvor med at de ønsker lavere strømpriser, så sitter de selv på løsningen gjennom sitt eierskap i Statkraft. Statens eget heleide kraftselskap kontrollerer en så stor del av markedet at om de ville kunne de ledet an i kampen for lavere strømpriser. Og om statsbudsjettet må salderes kan regjeringen hente økte utbytter fra Statkraft i stedet for å stjele fra kommunene.