Gå til sidens hovedinnhold

Ski, fotball eller håndball er helt topp, men det passer ikke for alle

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Er det mulig å tenke seg et Drammen uten Attic?

Om noen måneder kan det være slutt for Attic. Finito. Finished. Slutt.

Kontrakten med Bane NOR utløper og ny langtidskontrakt må fornyes i slutten av mai, og Wenche Brun ønsker å trappe ned og ha mindre ansvar.

Wenches høyeste ønske er at Attic skal leve videre. Men det står ingen med fet lommebok og masse danseentusiasme og banker på døra. Derfor må alle vi som brenner for Attic nå sette vår lit til politikerne.

Se for deg et Drammen uten Attic. Det vil være et enormt tap om dansefabrikken, varemerket og institusjonen Attic forsvinner. Undertegnede har mer enn 200 år til sammen på Attic. Men det er ikke vår lange historie, eller vår fortvilelse dersom Attic blir et kapittel i Drammens historiebøker, som er det viktig. Dette handler om så mye, mye mer.

Det handler om at vi risikerer å kunne miste noe som er skikkelig bra – og det for alltid. Det handler om at barn og unge mister et unikt fritidstilbud. Et fritidstilbud som det ikke fins tilsvarende til på hele Østlandet. Kanskje fins det ikke tilsvarende i hele Norge? Det handler om å risikere å miste enormt med kompetanse, erfaring og kunnskap om dans som er samlet under de høye takene i Skogliveien.

På Attic er det rundt 100 ulike klasser å velge mellom i løpet av en uke, det er en stor variasjon i tilbudet og i tillegg er de 1.840 kvadratmeter store danselokalene av svært høy standard. Ikke noe annet dansestudio i landet har tilsvarende lokaler. Og med på laget til gründer, kreativ leder, reservemamma og danselærer Wenche Brun er det utdannede instruktører som er lønnet etter tariff.

Les også

Kritisk for Attic: – Kan bli kroken på døra

Gjennom over 34 år har Wenches Attic vært det andre hjemme til så utrolig mange. Dette er et sted der barn og unge blir sett, og ikke minst tør å vise seg som den de er. Her er det rom for alle. Attic er en arena for mestring og utvikling for veldig mange barn og unge som ikke passer inn i den organiserte idretten – og ikke minst svært mange jenter. Intet negativt skal sies verken om ski, fotball eller håndball – tvert imot. Det er helt topp. Men det passer ikke for alle.

De færreste av elevene på Attic blir profesjonelle dansere, men vil man det nok, er det ikke kvaliteten på Attics undervisning eller tilbudet det står på.

De aller fleste elevene på Attic er der fordi de elsker å danse, utvikle seg, utfolde seg, være med vennene sine, stå på en scene og være en del av et raust, åpent og kreativt miljø. Og i Wenche Bruns regi har titusener av barn, unge og voksne fått stå på scener, både i Drammens Teater, i Bragernes kirke og på Attics egen scene på Sundland. Elevene har fått danse jazz og contemporary, lyrisk dans, klassisk, hipp hop, girlystyle, flamenco, de har sunget og spilt teater. Mange har jobbet seg gjennom nerver og sceneskrekk, og like mange har omfavnet og elsket hvert sekund de har hatt på scenen.

Her blir drømmer oppfylt og mål nådd, her blir vennskap livslange og erfaringer livsviktige.

Alle byer skulle hatt et Attic.

Drammen må for all del beholde sitt.


Les også

Slik vil de redde Attic: – Alternativet er at de legger ned og brukerne kastes ut med badevannet

Les også

Heftig debatt om Attics framtid – rådmannens forslag nedstemt

Kommentarer til denne saken