Ni verdensrekorder på 113 år

Artikkelen er over 3 år gammel

Gustadbakken, Vikkollen og Vikersund. I lø­pet av 113 år er det satt ni verdensrekorder i hopp i Buskerud. Kom­mer den 10. rekorden i helgen?

DEL
  • Bla deg gjennom de ni rekordene i tidslinja over!

MODUM: Det er sus over hopp­his­to­ri­en i ned­re del av fyl­ket der fremdeles ver­dens­re­kor­den i hopp er gjel­den­de.

Den før­s­te ver­dens­re­kor­den ble satt i Modum i 1902 da Nils Gjestvang først hop­pet 38,5 me­ter og se­ne­re 41 me­ter i Gustadbakken i Geithus.

Rundt år­hund­re­skif­tet ble det an­lagt en «kjem­pe­bak­ke» på Geithus, skri­ver ski­his­to­ri­ker Jacob Vaage i en ar­tik­kel om lan­ge hopp i VM-pro­gram­met til Vikersund fra 1977.

LES OGSÅ: Gikk fra lange svev til sjef i verdens største skiflygningsbakke

«Dre­pen»

– «Gær­nin­ger», sa byg­de­fol­ket da sky­te­ba­sen hoi­et oppe fra åsen. Gustadbakken, som var eid av Modum SK og Geithus IL, fikk da også nav­net «Dre­pen» på fol­ke­mun­ne.

Nils Gjestvang, som var fra kom­mu­nen, hop­pet både 38,5 me­ter og 41 me­ter un­der åp­nings­ren­net i 1902, begge leng­de­ne ble re­gist­rert som ver­dens­re­kor­der.

LES OGSÅ: Ekstrem start i Vikersund

Fot­ball­spil­ler og hop­per

10 år se­ne­re tok den tids sto­re fot­ball­spil­ler Gunnar Andersen re­kor­den tilbake til Norge og Gustadbakken med et hopp på 47 me­ter. Re­kor­den had­de i lø­pet av ti­å­ret blitt for­len­get både i USA og i Sveits.

Gunnar Andersen for­tal­te selv om pre­sta­sjo­nen sin i Gustadbakken at han ble rent bleik da han kom opp til hop­pet og så nedover det vel­di­ge stu­pet.

– Men jeg var me­get hel­dig med sat­sen, for et svev. Tryk­ket i ned­slaget i denne stup­brat­te bak­ken var likevel hardt, så jeg slo bak­re kne ned i ski­en og gikk med vondt bein i fle­re da­ger etterpå.

Jak­ten på halv­me­te­re og ver­dens­re­kor­der fort­sat­te, og det skul­le ikke gå mer enn ett år før re­kor­den igjen var i Ironwood i USA med 51,5 me­ter.

LES OGSÅ: Førstemann ut i dag

For 100 år si­den

I Mjøndalen tre mil sør for Gustadbakken anla man en ny stor bak­ke. Vikkollen sto fer­dig i 1914 og var da lan­dets stør­ste.

7. feb­ruar 1915, for så å si nøy­ak­tig 100 år si­den, sat­te me­di­sin­stu­den­ten Reidar Amble Ommundsen ny ver­dens­re­kord med et hopp på 54 me­ter.

Noen sam­men­lig­net et slikt hopp med å hop­pe fra tår­net fra Vår Frel­sers Kir­ke. Mange tvil­te på at det men­nes­ke­li­ge le­ge­me kun­ne tåle en slik på­kjen­ning, men de som var til ste­de, tvil­te aldri på at Reidar Amble Ommundsen vir­ke­lig had­de hop­pet 54 me­ter.

En avis skrev at da hop­pet var ut­ført og et ru­sen­de bi­fall had­de lagt seg fra pub­li­kum, ble hopp­leng­den nøye målt.

– Bakken er hengebratt og vil nok i åre­ne som kom­mer frem­brin­ge nye ver­dens­re­kor­der, skrev avi­sen.


Slik gikk det ikke.

LES OGSÅ: – Vil aldri glemme 11. februar 2011

Wirkola 51 år etter

I lø­pet av åre­ne som gikk, vand­ret ver­dens­re­kor­de­ne i hopp fra bak­ke til bak­ke i ut­lan­det. Det skul­le gå 51 år før re­kor­den igjen var tilbake på norsk jord.

Vikersund var hele Norges le­ke­grind for våg­hal­ser si­den 1936. Da strakk kongsberghopperen Hilmar Myhra seg til svim­len­de 85 me­ter. Tro­lig et langt stør­re vå­ge­styk­ke og mye far­li­ge­re enn å hop­pe 250 me­ter i dag. Både stil og ut­styr er for­and­ret. Det blir som å sam­men­lig­ne da­gens do­nin­ger i ral­ly-VM med en gam­mel Lada.

Vikersundbakken ble bygd om til ski­fly­gings­bak­ke i 1966, og det var da hopp­kon­gen Bjørn Wirkola kjen­te sin be­sø­kel­ses­tid og sat­te ver­dens­re­kord to gan­ger i samme renn – først med 145, som var tan­ge­ring av Peter Les­sers re­kord­hopp i Kulm året før, og så klar­te han 146 me­ter til enorm ju­bel fra ti­tu­se­ner av pub­li­kum­me­re.

– Det­te var den før­s­te ver­dens­re­kor­den på lang tid på norsk jord, og det var spe­si­elt å hop­pe i den ny­byg­de Vikersundbakken, ut­tal­te Wirkola.

La på åtte me­ter

Året etter var det nok et renn i den nye Vikersundbakken. Øs­ter­ri­ke­ren Reinhold Bachler la på ver­dens­re­kor­den med åtte me­ter til 154 me­ter.

Verken Wirkola og Bachler bruk­te hjelm. V-sti­len var ikke fun­net opp. De had­de langt høy­ere has­tig­het på hop­pet, gikk mye høy­ere over ku­len og ut­sty­ret var en­kelt. Noen av dem tok seg til og med en røyk i pau­sen. Alle spur­te seg; Kun­ne det gå an å hop­pe lenger?

Og det gjor­de det. Det ble lagt på me­ter på me­ter i de sto­re bak­ken i ut­lan­det. Planica ble den sto­re re­kord­bak­ken der Bjørn Einar Romøren strak­te seg til 239 me­ter i 2005.

Den nye bak­ken

I Vikersundbakken ble det gravd og bygd. Til­lø­pet og stil­la­set ble lagt om, og i 2011, 44 år etter Bachlers re­kord i Vikersundbakken, så skjed­de det igjen.

Jeg vil aldri glem­me 11. feb­ruar 2011, har Johan Remen Evensen sagt til Drammens Tidende.

Det var en ma­gisk fre­dags­kveld for fire år si­den, da Johan Remen Evensen star­tet even­ty­ret i den «nye» Vikersundbakken.

LES OGSÅ: Joacim (19) debuterer på øverste nivå

To re­kor­der

I lø­pet av kort tid sat­te Remen Evensen to fan­tas­tis­ke ver­dens­re­kor­der. Først på 243 me­ter i en tre­nings­om­gang, og deretter strakk mol­den­se­ren seg til hele 246,5 me­ter i kva­li­fi­se­rin­gen. Den re­kor­den står fort­satt.

– Det­te er et ab­so­lutt høy­de­punkt i min kar­rie­re. Alt fun­ger­te, og alt gikk på skin­ner den hel­gen. Fan­tas­tis­ke min­ner, sa Remen Evensen til avi­sen.

LES OGSÅ: Frida vil sveve langt

250 me­ter nes­te?

For­ri­ge gang det var renn i Vikersund var det mye snakk om ny ver­dens­re­kord og hopp på over 250 me­ter i for­kant av ren­ne­ne. Denne gan­gen har det vært ro­li­ge­re på den fron­ten.

Men mu­lig­he­ter for den 10. ver­dens­re­kor­den satt i en buskerudbakke er ab­so­lutt til ste­de.

– Det kom­mer an på vær og vind, for­hold, ut­øve­re og ju­ry­en og så vi­de­re. Jeg tror re­kor­den kom­mer til å ryke, sier re­kord­hol­der Johan Remen Evensen, som nå er eks­pert­kom­men­ta­tor for NRK, før han ut­dy­per til samme ka­nal:

– Det er meldt gode for­hold, jeg tror ju­ry­en er po­si­ti­ve til lan­ge svev, dres­se­ne er blitt litt stør­re, og bak­ken er blitt litt stør­re. Alle for­ut­set­nin­ge­ne er der, og så må man ha litt flaks også.

– Ab­so­lutt alt må klaf­fe?

– Ja, det er ganske bru­talt det å hop­pe ned mot 250 me­ter på ski, he­ter det i NRK-in­ter­vju­et.

PS: Si­den Olaf Rye ble re­gist­rert med 9,5 me­ter i Eidsberg i 1808, er det satt 102 ver­dens­re­kor­der i hopp.

LES OGSÅ: Klar for å fly i Vikersund

Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra arrangement du ønsker å dele i Drammens Tidende.

Artikkeltags