Gå til sidens hovedinnhold

Skitraseene i Drammensmarka har vært forsømt i flere tiår

Artikkelen er over 1 år gammel

Hvor var alle disse menneskene som er så opprørt hvis det skal hogges noen dryppsonetrær langs den meget urbaniserte Tverkenveien da Drammen kommune var inne med gravemaskin og raserte flere kilometer av helt urørt natur i det som noen nå kaller den nye Kamstrupløypa?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Debatten om skøyting eller klassisk har gått ut av alle proporsjoner.

Det blir nevnt at fjerning av dryppsonetrær er store naturinngrep. Men dette er snakk om vanlig vedlikehold av skitraseer som har vært forsømt i 30 til 40 år. Tverkenveien hadde selvsagt ikke alle disse dryppsonetrærne i for eksempel 1980. Naturen er hele tiden under utvikling, og skogen gror igjen også ved skiløypene.

Fra Skimtvarden så du tidligere en rekke fjell (jfr. sikteplata fra 1961), men utsikten er i ferd med å forsvinne helt på grunn av gjengroing.

Hvor var alle disse menneskene som er så opprørt hvis det skal hogges noen dryppsonetrær langs for eksempel den meget urbaniserte Tverkenveien da Drammen kommune var inne med gravemaskin og raserte flere kilometer av helt urørt natur i det som noen nå kaller den nye Kamstrupløypa for noen år tilbake?

Og hvor var de da det ble snauhogd hundrevis av mål med skog helt oppe på Storsteinsfjell i høst? Eller når det ble brukt gravemaskin innenfor Tverken og øst for Steinkjerringa på skitraseene der? Er det ikke skautravere som uttaler seg i media, eller ser de ikke skogen for bare trær?

I disse dager har ildsjelene på Vestskauen preparert Øyvassrunden for både klassisk og skøyting for første gang i historien. Uten noen store naturinngrep, og her går mange kilometer av traseen ute i terrenget.

Skiforeningen i Oslo ønsker minimum fem meter, gjerne seks meter bredde om det er mulig for å lage to klassiske spor og ett skøytespor i midten.

I Drammensmarka er det minst fire meter i dag, så det er altså snakk om fra en halv til en meter på hver side. Og nå snakker vi om å hogge trær, ikke store, irreversible naturinngrep som har blitt foretatt ved Kamstrupløypa . I Skimtrunden, Tverråsrunden og delvis i Kamstrupløypa er det for øvrig allerede i dag plass nok til fem-seks meters bredde fordi store deler av løypetraseene går på myrer eller i glissen skog.

Det dette står på er vilje, og ikke vrangvilje. Så enkelt, men likevel så vanskelig.

Les også:

Les også

Langrennsikon om løypekrangelen: – Debatten er litt sutrete

Les også

Folkets dom (så langt): – Klassisk er best – ingen protest

Les også

Tidligere naturforvalter: Utvidelse av løypene vil gi store konsekvenser – økonomisk, for grunneiere og naturen

Kommentarer til denne saken