Skogen må brukes i kampen for et bedre klima

Av
DEL

MeningerDrammen by er tuftet på skogbruk og treforedling i Drammensvassdraget.

Lenge før det ble snakk om klima var det selvsagt at skogen skulle brukes. Dette fordi det var nødvendig for å skaffe inntekter og varme. Det var god kunnskap og sterk støtte i befolkningen.

Aldri har det vært snakket mer om klima en nå. Men aldri har treforedlingsindustrien – foredling av flis og sliptømmer- stått svakere i Drammensvassdraget.

Vi vet at skogbruket skaffer tømmer som ved foredling kan erstatte alle oljebaserte produkter som vi mennesker trenger. Det er bare å sette i gang. Borregaard fabrikker i Sarpsborg er sannhetsvitnet. Men forutsetningen er at folk flest, og ikke minst folkevalgte, forstår de økologiske sammenhengene i klimadebatten. Dernest må politiske ledere legge til rette for langt bedre lønnsomhet i å produsere og foredle tømmer i Norge.

Basisen er: Gjennom fotosyntesen så «spiser» skogen Co₂ fra lufta. Karbonet (C) blir igjen i veden i trærne, mens oksygenet blir igjen i lufta som O2. Dette oksygenet er en forutsetning for livet til dyr og mennesker. Jo bedre skogen vokser, jo mer Co₂ «spiser» trærne og dess mindre økning av Co₂ får vi atmosfæren.

Skogbruket er altså en del av klimaløsningen. Primærnæringene – som er tuftet på fotosyntesen- fiskeri og landbruk må derfor satses på for å løse klimakrisen. Eksos er problemet – torsk, timotei og tømmer – er en viktig del av svaret.

Måten vi driver våre fiskerier, jordbruket og skogbruket på, må endres slik at forståelsen av de økologiske sammenhengene, sjølforsyning av mat og flerbruk av arealene som ivaretar allmennhetens interesser, må styrkes.

I 1970 gikk Vestfos Cellulose konkurs. Teaterstykket Svartkatten kom i 1971. Konkurs og nedleggingsbølgen av treforedlingsbedrifter fulgte på 1970-tallet. Drammenselva ble rein, men verdiskapningen forsvant.

Fra Buskerud-benken - Per Olaf Lundteigen

Hver uke skriver en representant fra Buskerud-benken på Stortinget i Drammens Tidende. Denne uken skriver Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet.

Kommende uke er det Arne Nævra fra SV som har ordet.

I 1981 startet Tofte cellulosefabrikk produksjonen. En kjempestor moderne fabrikk som foredlet to millioner kubikkmeter tømmer. I august 2013 var det slutt. Tragisk. Bedriften kunne vært reddet om staten hadde en langsiktig og fremtidsrettet industripolitikk slik som Sverige og Finland. Fabrikken ble tatt ned og flyttet til Vietnam. Året etter nedleggelsen ville denne fabrikken gått med stort overskudd. I dag er bare bokpapirfabrikken Hellefoss i Hokksund igjen som tømmerforbrukende bedrift i Drammensvassdraget.

Slik kan vi ikke ha det. Det må satses. Viktige industrinæringer kan bare reises i et samspill med fagbevegelsen, private eiere og offentlige myndigheter. Hvis Norge skal bidra til at klimakrisen løses må vi satse på skogsaken. Det trengs folkeopplysning om de økologiske sammenhengene. Det trengs utdanning av fagfolk. Men mest av alt trengs langt bedre lønnsomhet. Uten god lønnsomhet velger ikke ungdom yrker som løser klimakrisa.

Fra Buskerud-benken sist uke - Jon Helgheim (Frp):

Eksos er problemet og vi har derfor lenge avgiftsbelagt Co₂ i eksosen. Vi stimulerer økonomisk elbiler med 15 til 20 milliarder kroner per år. Men fremme av fotosyntesen stimuleres ikke økonomisk. La oss derfor bruke noe av Co₂-avgiften på å fremme fornybart grønt karbon fra skogen. Vi kan starte med at Co₂-avgiften betaler dagens skogavgift som lovbestemt skal avsettes for å skaffe ny skog når man hogger trær. Hundre kroner epr kubikkmeter tømmer ville styrket hele verdikjeden fra gran, og furuplanter til ferdig produkt. Alle arbeidsfolk i verdikjeden skal få glede av denne ordningen. Ved en avvirkning på 12 millioner kubikkmeter ville dette bety 1,2 milliarder kroner. Mindre enn 10 prosent av elbil satsinga. Resultatet ville blitt et stort pluss i Co₂ regnskapet.

Sammen med et grønt statlig investeringsselskap for grønt karbon (Investeringsstøtte, langsiktig lånekapital og om nødvendig eierkapital) ville kunne legge grunnlag for en ny positiv industrisatsing. Ungdom gis arbeid.

Massivtrefabrikken Splitcon på Modum erfarte mangelen på en offensiv politikk når de skulle realisere sin nysatsing. Senterpartiet vil gjøre det lettere for nye bedriftsledere og fagorganiserte som vil satse i Drammensvassdraget. Drammensvassdraget har skogressursene. Drammensvassdraget har industritradisjonene og kulturen. Drammensvassdraget trenger folkevalgte som forstår de enorme mulighetene som ligger i skogsaken. Både i våre naboland og i Afrika forstår de dette. Senterpartiet vil ha flere med på denne felles oppgaven, også i Buskerud.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags