Skoleinntak med bismak i Viken. Spørsmålet er om det blir så mye bedre neste år

Av

Årets førsteklassinger på videregående skole har vært forsøkskaniner i et høyst urettferdig eksperiment de verken har visst noe om eller bedt om.

DEL

LederDette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.Etter at Drammens Tidende skrev om den nye inntaksordningen til de videregående skolene i Viken, har det strømmet på med eksempler på hvor urettferdig det faktisk er.

Tvillingsøstrene Linn og Therese er bare to av flere ungdommer i det nye fylket som på tross av et godt karaktersnitt de trodde betød en sikker plass på skolen de begge hadde som førstevalg, har fått utdanningsplanene snudd på hodet. I alle fall Linn, som måtte ta til takke med tredjevalget sitt, flere timers togpendling hver dag og en helt annen start på livet som videregåendeelev enn hun og familien hadde tenkt. Det er ikke rart at både jentene og moren deres føler seg lurt.

Årsaken er en ny inntaksordning, som flertallspartiene i Viken har funnet på. Riktig nok som en midlertidig ordning i år, noe som selvsagt ikke hjelper årets førsteklassekull, som har blitt forsøkskaniner i et høyst urettferdig eksperiment de verken har visst noe om eller bedt om. De har uansett fått en dårlig start på tre viktige år av sine liv.

Ordningen går ut på at fylkeskommunen har reservert 15 prosent av plassene slik at elever med et lavere karaktersnitt blir prioritert å gå på nærskolen sin. Dette for å hindre frafall, ifølge fylkesråd for utdanning Siv Henriette Jacobsen (Ap). «Det er gjerne de elevene som har dårligst karakterer og kanskje også dermed redusert motivasjon som blir tvunget til å pendle ved et rent karakterbasert opptak», skriver hun i en kronikk i Drammens Tidende.

I gamle Akershus hadde man en lignende ordning, men med en andel på bare fem prosent, noe Frp og Høyre ønsket å fortsette med i Viken. Men da ny inntaksordning skulle vedtas i den nye fylkeskommunen i desember i fjor, foreslo administrasjonen å øke kvoten til ti prosent. Det var ikke nok, mente Ap, som pushet den videre til hele 15 prosent da fylkestinget behandlet saken.

Kombinert med ekstra mange søknader og et noe høyere snitt i år, har dette fått store konsekvenser. For det første føles det dypt urettferdig for de elevene som har jobbet hardt for karaktersnittet, å se at de med lavere snitt går foran dem i køen. Helt konkret sitter det nå mange elever rundt i fylket med et snitt på rundt 4,5 som har måttet se seg forbigått av elever med 3,5 i snitt. Dette strider mot helt grunnleggende prinsipper om at det skal lønne seg å få gode karakterer. Det har også fått den uheldige bivirkningen at mange elever har måttet ta til takke med andre- eller tredjevalget sitt. Elever som burde ha kommet inn på studiespesialisering, har endt opp på elektro, og elever som ville på elektro, har fått tilbud om bygg og anlegg.

Kanskje finner de seg til rette på studievalget de har blitt utdelt, men trolig går vinninga opp i spinninga. Risikoen er nemlig stor for at mange elever vil droppe ut som følge av det rødgrønne fylkesrådets inntakseksperiment.

Fylkesråd Jacobsen sier til Drammens Tidende at elever som ikke er fornøyd med skoleplassen i år, kan søke seg inn på førstevalget sitt neste år, men så enkelt er det neppe. Politikerne har nemlig bestemt at du er sikret plass på samme skole i tre år, noe som gjør nåløyet svært trangt for de som vil bytte.

Fra og med neste skoleår, blir det imidlertid andre betingelser. Da innføres det såkalte nærskoleprinsippet, som er de rødgrønnes motsvar på høyresidens frie skolevalg. Før behandlingen av saken i fylkestinget 17. september, står mange spørsmål ubesvart, men det bærende prinsippet som fylkesråden har fremsatt, er at «alle ungdommer skal få plass på sin nærmeste skole».

Det er i beste fall et hårete og vakkert mål, om ikke en utopi. Dagens videregåendetilbud er nemlig ikke i nærheten av å oppfylle denne lovnaden. Det er mangel på videregående skoleplasser i Drammen, særlig på studiespesialisering, og uten de private skolene ville det vært krise, skal vi tro skolefolk Drammens Tidende har snakket med. De kommer nok til å følge skoleutviklingen i Viken med argusøyne.

Det vil også de private skoleaktørene, som trolig, og paradoksalt nok, kan komme til å øyne et marked for å redde de rødgrønnes skolevisjon.

Det er foreløpig for tidlig å si hva konsekvensene av nærskolemodellen blir. Det er mange gode tanker på tegnebrettet. Det er viktig at ungdom har kort reisevei til skolen. Men årets eksperiment viser at det er lov å være skeptisk.

Skoleflinke elever forbigått av elever med dårligere karakterer har i hvert fall god grunn til å føle seg snytt av det politiske flertallet.

Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags