Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Drammens Tidende løfter fram et spørsmål vi i Drammen Venstre uten hell har forsøkt å få svar på flere ganger denne perioden: Hvor mange barn med vedtak om individuell pedagogisk oppfølging (spes.ped., SNO) får ikke gjennomført timene i tråd med vedtaket sitt?
Vi spurte første gang 30. mai 2022, men fikk et «ikke-svar» uten grunnlag for å følge opp saken. Fredag, før Drammens Tidendes sak ble publisert, sendte vi inn et nytt spørsmål om dette, som vil bli besvart i hovedutvalgsmøtet 05. juni.
Men vi kan allerede forskuttere det offisielle svaret:
Vi vet ikke. Fordi dette ikke registreres.
Det uoffisielle svaret – som ut fra de andre partienes reaksjoner virker å være en lite kjent hemmelighet – er at dette gjelder svært mange barn.
Sprengte skolebudsjetter gjør det vanskelig å leie inn vikarer når de ansatte som skulle fulgt opp barna blir syke gjennom skoleåret, må omdisponeres fordi noen andre er syke, er på kurs eller møter, eller for å hjelpe til å håndtere en situasjon som oppstår.
Nå i juni, når læringstrykket er mindre, tas mange av de tapte timene igjen i «skippertak» hvor barna plutselig får et helt strålende tilbud – i noen uker. Enkeltvedtakene til barna er årstimer, og det er ikke et avvik dersom timer blir borte en uke her og en uke der, men det forutsetter at timene blir tatt igjen på et annet tidspunkt. Lærere melder tilbake at det i svært liten grad skjer.
Dersom de blir tatt igjen blir avviket teknisk sett lukket og vedtaket oppfylt, men naturligvis ikke i tråd med intensjonen i barnas individuelle plan, som er jevnlig oppfølging gjennom skoleåret.
Les også
DT avslører: Over 3.000 uønskede hendelser mot skoleansatte i Drammen
Hvordan har vi kommet hit?
Stykkprisfinansiering er et produkt av «just in time»-tankegang og den utskjelte «new public management». Med hvert barn følger det en antatt skolesekk av penger for å dekke «skolens samlede behov for midler for å dekke alle elevenes behov», altså at hver skole får midler til skolens antatte behov til spesialundervisning, helt uavhengig av det faktiske behovet.
Dette hadde fungert perfekt hvis alle barn var helt like og hadde det samme støttebehovet.
Sånn er virkeligheten selvfølgelig ikke.
Mange barn har i kortere og lengre perioder behov for ekstra hjelp til å mestre alt fra konsentrasjonsvansker og sosiale utfordringer til dysleksi og dyskalkuli eller at de ikke snakker norsk når de starter på skolen. Det krever ressurser til ekstra, spesialisert personell for å dekke akkurat dette barnets unike behov.
Samtidig har kommunalsjefen orientert oss om at det er stadig flere barn med alvorligere diagnoser som skal ha sitt behov dekket i de ordinære skolene.
Slik det økonomiske tildelingssystemet fungerer i dag, må hvert slikt vedtak tas fra skolens ordinære budsjett. Hvert vedtak spiser av penger som skulle gått til andre formål, og oppbemanning av en fraværende ressurs spiser enda mer (og droppes derfor ofte).
Les også
Mulig priseksplosjon for utenlandske studenter: – Det knuste hjertet mitt
Slik skaper vi en ond spiral hvor skoler med mange vedtak straffes økonomisk for å ha mange vedtak. Det er lett å se for seg hvordan dette kan bli negativt selvforsterkende og utløse behov for enda flere vedtak hos skolens elever. Noen skoler vil risikere å aldri komme ut av denne dårlige trenden.
Det som er veldig bra med Drammens Tidendes sak, og hele avvikskulturen som er på vei inn, er at dette nå endelig kommer på bordet og at vi får svart på hvitt at det ikke er ressurser med dagens modell til å sikre at alle barn får sine vedtak i tråd med sine planer.
Nå ligger ballen hos oss politikere. Vi kan ikke lenger unndra oss ansvaret. Hvis vi vil løse disse problemene må følgende skje:
- Finansieringssystemet endres, slik at skolene ikke straffes økonomisk for at elever får vedtak de har krav på. Finansieringen av disse vedtakene, inkludert oppbemanning av vikarer ved sykdom eller annet fravær, må tas fra andre budsjetter og ikke overføringen til hver enkelt skole. Dette vil kreve et budsjettløft et annet sted.
- Skolene må få styrket sine budsjetter utover stykkprisfinansieringen av elevene, slik at de kan få rammer til å ansette kvalifiserte ressurser til å avlaste lærerne også i ordinær undervisningssammenheng.
Drammen Venstre vil gjøre alt i vår makt for å skape disse endringene hvis vi får tillit etter valget i høst.
Nyheter i Drammens Tidende
Derfor vil du se hundrevis av militære kjøretøy i Drammen framover
Drammen kommune rammet av alvorlig feil: – Svært beklagelig
