Skolestart er en milepæl. Men så kom matteleksene

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Natten før første skoledag for eldstebarnet lå jeg våken med skjelveleppe og tårer i øyekroken. Skolestart er en milepæl, og hvis jeg blunker, er tiden kommet da hun skal flytte ut.

Natten før andre skoledag, da alt hadde gått bra og jeg hadde sett hvor bitte liten hun fremdeles var med den digre ryggsekken hengt på altfor smale skuldre, kom svetteperlene i panna av helt andre bekymringer.

Utfordringen var ikke lenger å slippe ungen ut i livet, men å slippe den mammaen her løs på veiledning av matteleksene. Jeg som gråt meg til en ufortjent firer på videregående. Forhåpentligvis hadde jeg noen år på meg før det ble snakk om brøk og algebra, om det i det hele tatt heter det nå lenger, trøstet jeg meg selv med.

Så opprant dagen. Den første matteleksa. Og det satte standarden. Jeg som sliter med både himmelretninger og høyre og venstre … Jeg husker jo for pokker heller ikke forskjellen på de ulike krokodillegapene. Hvilken vei er større enn, og hvilket symbol betyr mindre enn?

Hjernen kortsluttet litt allerede da, det var for meg helt vilkårlig og ga ingen mening. Det toppet seg for en stakkar, ribbet for matteselvtillit, da et for meg malplassert erlik-tegn åpenbarte seg i oppgave 4. Hva har da dét med krokodillegap å gjøre?

– Du, nå venter vi til pappa kommer hjem, jeg husker ikke helt hva det erlik-tegnet gjør her, jeg!

Vranglærefrykten var fremtredende, jeg hadde mistet all logisk tenkning.

– Det er når tallene er like, mamma, sa hun som ikke var seks engang.

Nettopp … Jeg rødmet og tok blyantspisseransvaret resten av lekseøkta.

Siden den gang har hun stort sett fått gjøre lekser i fred fra mamma, og det har gått bra takket være et selvstendig og klokt hode, som kanskje allerede da forsto at mamma ville lage mer krøll enn godt var om hun fikk slippe til.

Så, takk til høyere makter og evolusjonen for lærere som forklarer så godt i første time at vi som er sånn passe udugelige som leksehjelpere, kan senke skuldrene. Takk Google, for at det finnes videoer å smugkikke på før man skal forklare brøk for 5.-klassingen.

Takk til ungdomsskolen for ansvar for egen læring, og så vil jag tacka livet for at jeg fikk sette barn til verden med en mattelærer.

Dessuten håper jeg vi snart kan takke politikerne for leksefri skole før den kampen er forgjeves for meg. Dere har fem år på dere.

Les også:

Barn i skole eller barnehage? Sånn blir korona-oppstarten

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken