Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det har nå gått tre år siden politikerne lovte at bekjempelse av barnefattigdom ville være en av våre viktigste prioriteringer de neste fire årene. De politiske løftene skapte forventninger hos oss. Dessverre har vi etter hvert gått fra forventning til venting.
Forventningene om økt satsing på å bekjempe barnefattigdom, og samarbeid med frivilligheten, ble skapt for mer enn tre år siden.
Frivillighet er en grunnpilar i kommunen heter det i avsnittet om kultur i den politiske plattformen som politikerne lagde for den nye kommunen. Valgvinnerne i 2019 bygde sin politiske samarbeidsavtale på den plattformen. 27. september 2019 signerte samarbeidspartiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti og Venstre avtalen for 2019–2023.
Snur ryggen til SVs hjertesak: – Blodig urettferdig
For Kirkens Bymisjon som humanitær organisasjon, som baserer det meste av vår virksomhet på frivillighet, vekket avsnittet om at kommunen vil bekjempe barnefattigdom helt spesiell interesse. Det gledet hele vår organisasjon da vi kunne lese at Drammen kommune skal jobbe aktivt med å frå ned antallet barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Det skal utvikles et godt planverk som sikrer at alle barn får like muligheter til skole, leksehjelp og deltakelse i fritidsaktiviteter.
Vi så fram til å se resultatene av formuleringen om at Drammen kommune skal gå i dialog med de frivillige organisasjonene og trekke dem nærmere seg når det skal utvikles planverk på områder der disse organisasjonene sitter med ekspertise.
Jeg regner med at intensjonene om å bekjempe barnefattigdom fortsatt lever?
Men - den varslede dialogen uteblir, og vi har ikke merket at vi er blitt trukket noe nærmere kommunen når det utvikles planverk på områder vi sitter med ekspertise på.
Og tiden går.
Har vi misforstått noe, eller gått glipp av pågående prosesser?
Vi venter fortsatt på Drammen kommune. På vegne av våre brukere, frivillige og ansatte ønsker jeg å minne om at vi er her, og at vi gjerne vil bidra. Innsatsen fra våre 200 frivillige er svært verdifull for den enkelte bruker, for oss og for Drammen kommune. Det gjelder enten de bidrar på arbeidstiltakene, i innsatsen for barn og unge, i behandling og helsehjelp, i boligtiltakene, eldreomsorgen, i fattigdomstiltakene, på frivilligsentralene eller på andre områder.
- Flaut å gå på sosialen
Frivillige drar lasset mange steder. Jeg tror jeg også har andre humanitære organisasjoner, lag og foreninger med meg når jeg savner initiativ til dialog og samhandling fra Drammen kommune.
Vi mener vi har mye å bidra med.
Jeg har stor forståelse for at det tar tid å komme i gang med operativt politisk arbeid, at det er mye som skal planlegges og at det er mange prosesser som pågår samtidig. Jeg legger også til grunn at den politiske samarbeidsavtalen blir mindre forpliktende etter hvert som samarbeidet går i stykker.
Men jeg regner med at intensjonene om å bekjempe barnefattigdom fortsatt lever. I all beskjedenhet mener jeg at vi har mye å bidra med. Hva ønsker Drammen kommune at vi skal drive med?
Nå opplever vi dessverre Drammen kommune som usynlig og fraværende i spørsmål om barn og unges oppvekstvilkår.
Jeg tror Drammen kommune kan spille en viktig rolle ved å opptre som inspirator, støttespiller, koordinator og kanskje også «bestiller» av frivillig innsats. Får vi i gang dialogen og de gode møteplassene, kan frivilligheten i Drammen styrke sin innsats enda et hakk. Den kan bli mer helhetlig. Det er jo ikke sikkert at alle frivillige skal drive med det samme. Matutdeling, for eksempel. Eller skal alle drive utlånssentral?
Kanskje kan kommunen koordinere?
Uansett – vi er klare.
Nå opplever vi dessverre Drammen kommune som usynlig og fraværende i spørsmål om barn og unges oppvekstvilkår. Det er synd, for et samarbeid med frivilligheten er helt avgjørende for at Drammen kommune skal nå målene.
I kommunen er det, ifølge 2020-tall fra Statistisk sentralbyrå, bortimot 3.000 barn som lever i det som er definert som «vedvarende lavinntektshusholdninger». Den siste tids økning i levekostnader gir grunn til å frykte at tallet vil øke og at enda flere vil ha behov for hjelp.
De frivillige er her, klare til innsats. Den beste måten å stimulere grunnpilaren frivilligheten på nå, er å invitere til dialog og samarbeid.
Her må Astrid (32) bæres ned fra gangbrua: – For dårlig
Ville ha nye krav til trossamfunnene: Venstre tapte - Senterpartiet sørget for kompromiss
_1.jpg?chk=69426B)