Gå til sidens hovedinnhold

Slå på kamera. Vi trenger å se ansiktene til hverandre

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg vil slå et slag for en ny dugnad: Slå på kamera og gi andre et ansikt å speile seg i.

Regjeringen tar hyppig i bruk dugnadsbegrepet for å appellere til samvittigheten vår. Vi mobiliseres til å være tro mot alle råd og forbud av både nasjonal og lokal art. Trenger vi flere formaninger i en tid der vi alle kjenner at vi bruker av reservetanken for å hente nødvendig energi til vår indre mobilisering?

Ja, jeg drister meg til det. Betydningen av å speile seg i andres ansikter og møte hverandres blikk, er grunnleggende for menneskets utvikling og det er grunnleggende for læring.

I et av mine første møter med elevene da jeg begynte som rektor, sa en av dem at relasjoner og inkludering er grunnmuren i læring. Bedre kan det ikke sies.

Gode relasjoner mellom alle er en grunnmur for læring. Ansiktet er en viktig del av den uformelle kommunikasjonen, som skaper trygghet og gode relasjoner mellom mennesker.

Det å ikke se ansiktet til dem man snakker med og til, kan ha motsatt effekt, nemlig skape utrygghet. Noe som vil hemme læring. Å se hverandre er viktig, både for kommunikasjonen mellom lærer og elever, og mellom elevene.

På skolen har vi derfor laget noen kjøreregler for digital opplæring der dette er en av reglene: Kamera skal være påslått når læreren bestemmer det, elevene kan gjerne bruke bakgrunn.

Jeg har hørt flere argumenter for hvorfor elvene ikke vil ha på kamera, som for eksempel at de vil skjerme omgivelsene rundt, som familie. Det kan oppleves ubehagelig å se sitt eget ansikt. Og noen frykter at medelever skal ta bilder eller opptak og dele. Elevene sier at det er forskjell på klassene, i noen klasser er det helt greit. Det henger derfor også sammen med opplevd generell trygghet i klassen og lærerens klasseledelse.

Selv om vi kaller det kjøreregler, ønsker vi ikke at bruk av kamera skal kobles til sanksjoner som anmerkninger eller fravær. Det er ikke ris bak speilet vi trenger for å trene ungdommene til å være mer frimodige i bruk av kamera. Vi trenger en felles forventning og støtte fra læreren og foreldre til å gjøre det. Bruk av kamera i digital opplæring fordrer trygge rammer som lærere og elever bidrar til sammen.

Min oppfordring om en dugnad for å slå på kamera henger også sammen med kunnskap om hva det betyr på et dypere menneskelig plan.

Video betyr «jeg ser» på latin og psykiateren Finn Skårderud har skrevet om betydningen av å speile seg i andres ansikter og møte hverandres blikk. Det er faktisk grunnleggende for menneskets utvikling. «Vi fødes med åpne øyne. Når vi fødes, er vi nesten blinde. Vi begynner forsiktig, og med det aller viktigste først. Vi kommer til verden og begynner straks å lete med øynene etter ansikter», skriver Skårderud i Aftenposten 13.04.20.

Det finnes gode grunner for at vi vegrer oss for å vise ansiktet i digitale møter, men enda viktigere grunner til vi skal hjelpe hverandre med å overkomme vegringen. Det dreier seg om dype menneskelige behov, og ekstra viktig i en tid med mye sosial isolasjon. Slå på kamera og bidra til å trygge fellesskapet vårt.

Les også

Elever vil ha kameraet av: – Skjønner godt at enkelte har en frykt for snikfotografering

Les også

Planlegger å sette 1.500 vaksinedoser hver dag

Les også

Håndballspilleren jobber som vikar på sykehuset: – Vi blir satt i en vanskelig situasjon

Kommentarer til denne saken