Gå til sidens hovedinnhold

Slik beregnet jeg mitt eget klimaavtrykk

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som forsker og foreleser har jeg i rundt 25 år jobbet med teknologi for å redusere industriutslipp, blant annet utslipp av karbondioksid (CO2). Denne klimagassen er som kjent hovedårsaken til de klimaendringene vi opplever.

CO₂-fangst og det å erstatte fossile brensler med CO₂-nøytrale brensler er to sentrale områder i forskningen min siden midt på 90-tallet. Jeg finner dette arbeidet både interessant og meningsfullt å holde på med, og jeg regner med å fortsette med det i årene som kommer.

Imidlertid har jeg de siste årene begynt å tenke mer og mer på hvordan vi som enkeltpersoner bidrar til de høye CO₂-utslippene. På samme måte som et kullkraftverk eller en sementfabrikk har et visst utslipp av CO₂, kan man si at vi som enkeltmennesker har et personlig, eller individuelt, klimafotavtrykk som følge av vårt forbruk og vår atferd.

Hva slags individuelt CO₂-fotavtrykk kan vi kalle bærekraftig? På sikt – helst innen 2050 ifølge det internasjonale klimapanelet – skal CO₂-utslippene ned til netto null. Så strengt tatt er null utslipp det eneste bærekraftige. Om vi likevel legger til grunn at verdens befolkning samlet sett kan tillate seg å slippe ut maksimalt 650 milliarder tonn CO₂ fra 2020 til 2050, får man et gjennomsnittlig individuelt fotavtrykk på mindre enn 3 tonn CO₂ per år.

Et enkelt overslag over gjennomsnittlig utslipp per nordmann kan man gjøre ved å dele Norges samlede CO₂-utslipp på antall innbyggere i Norge. Et utslipp på 50 millioner tonn per år dividert med 5.4 millioner mennesker, gir et årlig fotavtrykk på 9 tonn per person, altså tre ganger høyere enn den «anbefalte» maksimalverdien ovenfor.

For noen år siden bestemte jeg meg for å beregne mitt eget klimafotavtrykk, både for å kunne sammenlikne dette med gjennomsnittsnivået og for å vurdere hvor bærekraftig jeg egentlig levde. Jeg lagde da et ganske omfattende regnskap over mitt forbruk og mine aktiviteter, og de CO₂-utslippene de førte til. Jeg fant ut at de 25 første årene av livet hadde jeg hatt et fotavtrykk på 2,1 tonn per år, altså mindre enn grenseverdien på 3 tonn per år. Derimot var det nedslående å oppdage at tallet økte til snitt 8,6 tonn per år i snitt de neste 25 årene. Noen år var jeg oppe i så mye som 12–13 tonn.

Det er tre hovedgrunner til denne kraftige økningen i mitt personlige fotavtrykk: Flyreiser, bilkjøring og spising av rødt kjøtt. Beregningene viste også at dersom jeg tidlig i livet hadde tatt et valg om ikke å reise med fly eller kjøre fossilbil, de fleste slike reiser er tross alt frivillige, ville jeg ha ligget på et tilnærmet bærekraftig nivå i dag. Jeg satte meg derfor som mål å redusere mitt personlige fotavtrykk, og fant at en reduksjon til 4 tonn per år ville være innen rekkevidde.

Sentralt i å nå dette målet er å redusere bilkjøring og flyreiser til et absolutt minimum. I 2020 lå jeg på cirka 5 tonn, og jeg regner med å komme lenger ned i 2021 og årene framover.

Min hensikt er ikke å moralisere over den enkeltes bidrag til klimaproblemene, jeg har selv så absolutt bidratt til disse, men snarere å påpeke at det å jobbe med teknologiutvikling ikke er tilstrekkelig for å få ned utslippene.

Det er heller ikke nok å inngå stadig nye politiske avtaler på internasjonale klimakonferanser: Vi kommer ikke unna at vi som enkeltpersoner har et ansvar for – og dessuten mulighet til – å bidra til å nå målene gjennom å justere ned forbruk av varer og tjenester som gir høyt CO₂-fotavtrykk.

Vi må både utvikle teknologi for et reinere samfunn, jobbe miljøpolitisk og bidra med gjennomtenkte personlige valg.

Lars-André Tokheim holder foredraget – «Er et bærekraftig personlig CO₂-fotavtrykk oppnåelig i dagens Norge?» – på Lørdagsuniversitetet Lier bibliotek, lørdag 20. november.

LES OGSÅ:

Les også

Forteller om suksessoppskriften bak Drammens forvandling: – Fikk høre at det ikke nyttet å ha en ordfører som «jabba rundt i tights og røyka på gata»

Les også

Her er Europas første batteribyttestasjon for elbiler: – Spennende

Les også

Må stå i kvote-kø, mens kommunen selv får bygge: – Favoriserer seg selv

Kommentarer til denne saken