Slik foregår korona-testene

Av

Siden oppstart er det analysert cirka 5000 koronaprøver på Drammen sykehus. I denne kronikken forklarer laboratoriesjef Trude Steinsvik hvordan det foregår.

DEL

KronikkDet er travle dager på laboratoriene for tiden, men jeg kan forsikre om at vi gjør alt vi kan for å sikre rask og pålitelig diagnostikk for pasientene i vårt område.

Jeg leder Avdeling for laboratoriemedisin, hvor det jobber både helsekretærer, bioingeniører, genteknolog, kjemikere og legespesialister.

Jeg er imponert og stolt av de ansatte for den innsatsen de gjør. Jeg vil også fremheve samarbeidet blant annet med kommunene. Det en stor fordel for pasientene som legges inn på sykehuset at tidligere svar på koronaprøver tatt av kommunene, har blitt analysert ved laboratoriene i Vestre Viken, slik at svar allerede ligger i sykehusets pasientjournal.

På vår avdeling etablerte vi pålitelig diagnostikk av koronaviruset på rekordtid.

Siden oppstart er det analysert cirka 5000 koronaprøver. Prøven tas med en pensel som føres både i pasientens hals og nese. Celler fra slimhinnene overføres så til et prøverør med væske. Når prøven ankommer laboratoriet, må den registreres i datasystemet og behandles slik at gener frigjøres fra cellene.

Prøven settes deretter inn i et instrument hvor det foregår en såkalt PCR-prosess (polymerase chain reaction). Det skjer ved at genet for koronaviruset, SARS-Cov-2, mangedobles og måles.

Resultatet vises grafisk og er enten positivt eller negativt. Alle trinn krever personell med spesialkompetanse, og alle svar sendes ut elektronisk.

Mikrobiologene ringer alle positive resultater til både kommuneoverlegene og eventuelt smittevernavdeling/ bedriftshelsetjeneste. Det er viktig at svarene kommer raskt slik at helsepersonell kan iverksette oppfølging av den smittede med riktige smitteverntiltak.

I hele Norge er det en stor utfordring med å få tak i nok prøvetakingsutstyr og reagenser, det vil si stoffer som blir brukt til kjemisk å påvise koronavirus.

Helsedirektoratet rasjonerer reagenser ukentlig, og prøvetakingsutstyr blir det også rasjonering på fremover. I Vestre Viken har vi nå god kontroll på begge deler, og vi har god kapasitet til å analysere alle prøvene som er tatt etter kriteriene for testing som anbefales av Folkehelseinstituttet.

Vi har bestilt nye instrumenter for å kunne møte forventet økt behov for koronadiagnostikk de kommende uker og måneder. Dette er både automatiserte instrumenter som kjører store prøvevolumer raskere, og såkalte hurtigdiagnostikk-instrumenter som kan gi raskere svar spesielt ved innleggelse på sykehusene.

Tester som måler antistoffer i blodprøver, såkalte serologiske tester, er også snart klare til bruk. I samarbeid med Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus er vi blant de første i Norge som arbeider for å prøve ut dette.

Når vi gjennomgår en virusinfeksjon, vil kroppen respondere med å produsere antistoffer. Først produseres antistoffer av typen IgM og litt senere produseres IgG. Måling av antistoffer mot koronaviruset i pasientens serum kan vise hvilken fase av infeksjonen man er i, og de som har gjennomgått koronainfeksjon og har produsert antistoffer, antas å ha en beskyttelse mot viruset senere. Man er immun. Når serologiske tester er etablert kan antistoffer mot koronavirus raskt måles i en blodprøve, og analysemaskinene kan kjøre store volum av prøver hver dag.

Det er lansert en rekke hurtigtester mot koronavirus som kan gi svar på om du har koronavirusinfeksjon. Før slike tester tas i bruk, må det avklares om de er pålitelige, og vi har startet utprøving av slike tester. Hurtigtester kan være nyttige både for kommunehelsetjenesten og sykehusene. Upålitelige hurtigtester kan ha meget uheldige konsekvenser, så det er viktig med nøye utprøving før de tas i bruk.

Pasientene i vårt område trenger raske svar på et bredt repertoar av analyser, og vi gjør vårt beste for å opprettholde dette. Friske ansatte er en forutsetning, og vi har iverksatt en rekke tiltak for å hindre smitte.

I vår avdeling består det blant annet i at blodprøvetaking som normalt gjøres av laboratoriets personale, overføres til sykepleiere på enkelte avdelinger. Dette er i tråd med anbefalinger om at færrest mulig skal ha direkte kontakt med pasienter som har koronavirusinfeksjon.

Det er mange feilkilder ved blodprøvetaking, og det kreves god opplæring for å unngå feil prøvesvar. I den krevende tiden vi er i, er jeg mektig imponert over innsatsen som gjøres for å sikre denne opplæringen.

Mange kritisk syke pasienter trenger å få tilført blodprodukter, og vi må kontinuerlig etterfylle blodlagrene våre. Sykehusene behandler pasienter med ulike sykdommer, så behovet for blod er like stort som før.

Den siste uken har vi merket en nedgang på blodlageret, og jeg oppfordrer våre lojale blodgivere som er friske om å møte opp for å gi blod.

Vi er sterkt involvert i forskningsprosjekter i forbindelse med pandemien. Forskning er viktig for å sikre at vi får rask kunnskap om hvordan vi skal behandle pasientene bedre.

Ved kliniske studier, det vil si studier på mennesker, tas det mange prøver av pasientene. Disse prøvene skal behandles, analyseres og oppbevares på forskjellige måter.

Dette er både spennende og arbeidskrevende, men alle har vært positive til å bidra til de studiene som så langt er startet opp. Det ene studiet har som hovedmål å kartlegge virusets egenskaper, sykdomsforløp, immunrespons og klinisk utfall. En annen studien skal avklare om legemiddelet Remdesivir, opprinnelig mot ebola, har effekt i behandling av pasienter med koronavirusinfeksjon. Vi er også involvert i en studie som handler om spredning av koronavirus og risikofaktorer for dette.

Blodbanken i Vestre Viken er også involvert i et nasjonalt forskningsprosjekt hvor forskere skal undersøke om plasma fra blodgivere som har hatt koronavirusinfeksjon, kan brukes som behandling. De som har gjennomgått en infeksjon av koronavirus har dannet antistoffer som gir immunitet. Det forventes derfor at transfusjon av plasma med antistoffer mot koronavirus vil bidra til at pasienter med alvorlig koronavirusinfeksjon blir raskere friske.

Diagnostikk, blodproduksjon og forskning er viktig i all pasientbehandling. Selv om den pågående korona-pandemien er krevende, er vårt arbeid spennende og svært meningsfullt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags