Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Drammen er en spennende og attraktiv kommune som har mye å by på.
I aksen fra Berger til Steinberg kan vi friste med unike naturopplevelser langs sjøen, elva og i marka. Vi har kulturopplevelser på museum og i gallerier, et mangfoldig scenekunsttilbud, sjelfulle restauranter og kafeer, kulturminner og arkitektur, og mye mer.
Utfordringen til Drammen er ikke mangel på opplevelser – men vilje og evne til å markedsføre og tilrettelegge på en måte som gjør at både tilreisende og innbyggere vet om og bruker tilbudene vi har.
Mange kjenner til at Spiralen, Kjøsterudjuvet og utebadet i sentrum har vært stengt som følge av koronaviruset. Men hvor mange har fått med seg intimkonsertene på Strømsø, sykkeltilbudet på Aronsløkka, kajakkturene på elva, utstillingene i Fossekleiva, kulturminnene på Portåsen og Spinderiet, hjortefarmen på Ebbestad og karbonadene på Landfallhytta?
Lista kunne vært mye lengre. Selv i korona-lockdown har det bugnet over av opplevelser i Drammen som de fleste ikke har hørt om.
Utfordringen til Drammen som reiselivsdestinasjon er tredelt:
For det første har kommunens politikere signalisert at kommunen ikke skal være en reiselivsdestinasjon. Kommuneadministrasjonen har altså ikke mandat til å gi drahjelp til de som ønsker å få til noe.
Drammen har til nå vært en kommune som har vært mer opptatt av sine kontrolloppgaver enn sin tilretteleggerrolle. Det har gitt seg utslag i en tendens til å tolke regelverk på strengest mulig måte og i liten grad legge vekt på hva som er viktig for næringsaktører, herunder reiselivs- og opplevelsesleverandører.
For det andre er tilbudene så fragmenterte og små at det er vanskelig å vite hva som finnes, når det er åpent og hva som tilbys. Kommunen er største eier i selskapet Byen Vår Drammen, som gjør en god jobb med å lage og støtte opp under arrangementer i Drammen, samt legge til rette for generelt økt sentrumsaktivitet og tilrettelegging for sine aksjonærbedrifter. Men utover dette har ikke kommunen noen samlende aktør som eksempelvis lager opplevelsespakker og aktivt promoterer dette i markedet.
Vi mangler noen som oppdager at kun to av turmulighetene i hele Svelvikmarka er lagt inn som forslag i karttjenesten til Ut.no, og setter av ressurser til å rette opp mangelen. Vi trenger en pådriver som ber oss politikere prioritere midler til å ferdigstille gang- og sykkelvei de siste 500 meterne mellom Daler og Ryghkollen, slik at kommunen får enda en sammenhengende trasé for myke trafikanter mellom de to gamle kommunene på sørsida av elva.
Drammen taper én av fem turister: – Vi satset ikke før, men vi gjør det nå
For det tredje har vi en lang rekke potensielle opplevelser som ikke er tilpasset ønskene og behovene til besøkende, og vi mangler i tillegg infrastruktur for å kunne ta ut noe av dette potensialet, eksempelvis dårlig kollektivtilbud tidlig og sent flere steder i kommunen, og mangelfullt overnattingstilbud i gamle Nedre Eiker og Svelvik.
For oss lokalpolitikere er særlig det første punktet viktig. Politisk må vi snarest erkjenne at Drammen skal være destinasjon for både privat- og næringsmarkedet. Dersom dette er noe vi ønsker, må vi ta en strategisk beslutning som sier akkurat dette – og dermed gi kommuneadministrasjonen mandat og handlingsrom til å jobbe for dette.
Vi må endre tidligere års fokus, og få besluttet at Drammen ikke bare skal være en destinasjon, men at vi skal ta mål av oss å være blant de beste i landet.
Vi trenger derfor en reiselivsstrategi som legger føringer for hva vi skal være, hvem vi skal treffe og hvordan vi skal gjøre det. I en slik strategi vil både bobilparkering, kollektivtilbud til Spiralen og Landfalltjern, vannsport på Drammensfjorden, overnattingsmuligheter i Mjøndalen, bryggefasiliteter i Svelvik, bekjentgjøring av elvebredder og kystlinje i hele kommunen, og utvikling av kulturminnene i Drammen inngå.
Skal vi greie å utvikle kommunen, må vi tenke helhetlig. Dersom vi eksempelvis skal etablere bobilparkering, må vi samtidig ha en plan for hvordan vi skal utnytte dette på best mulig måte. Hvilke synergier kan det skape med andre opplevelser? Hvordan skal det kunne drives effektivt og lønnsomt? Hva skal arbeidsfordelingen være mellom kommune og lokalt næringsliv?
En slik strategi må også inneholde en utredning som svarer på hvorfor vi vil at Drammen skal bli en reiselivs- og opplevelsesdestinasjon. Den bør si noe om reiselyst, bolyst og blilyst.
Vi ønsker å berømme Ulf Erik Knudsen og andre for engasjementet de har utvist den siste tiden for flere av de flotte opplevelsene i Drammen. Men vi ber samtidig det politiske miljøet om å løfte blikket opp mot et strategisk vedtak for utvikling av turistkommunen Drammen, framfor å bruke tid og energi på tilrettelegging for enkeltopplevelser.
Ved å benytte oss av ressurser fra fylkeskommuner, kommuner og næringsliv, har vi gode forutsetninger for å utvikle oss til en suveren reiselivsdestinasjon. Det vil både innbyggere og næringsliv ha mye å tjene på, både i form av inntekter og opplevelser.
En forutsetning for å få dette til er politisk engasjement og vilje til å sette av ressurser til det. Vi vil sette saken på dagsorden når det politiske arbeidet begynner om noen uker. Da vil vi både foreslå å innlede en dialog med reiselivsaktørene i kommunen og å sette av ressurser til dette arbeidet. Men kommunen greier ikke dette løftet alene. Vi er avhengig av et offensivt og koordinert reiseliv med vilje og evne til å samarbeide.
Får vi det til, skal vi gjøre vårt for at også kommunen bidrar med sitt.
Les også:
Bobilplasser i Drammen: Hvorfor det?
Vil legge til rette for bobiler: – Det er sørgelig at vi ikke har en plass å tilby disse turistene