Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det har lenge vært en kjent sak at høyere utdanning og økonomisk trygghet har en direkte effekt på enkeltmenneskets fysiske helse og generelle livskvalitet. Under pandemien har også psykisk velvære, herunder sosial tilhørighet og arbeidssituasjon, kommet i fokus som en viktig faktor for et langt og godt liv. Kort sagt – et lykkelig menneske, er et friskere menneske.
Likevel har vi de siste årene sett en økning i økonomiske forskjeller, samtidig som det stadig kuttes i offentlige velferdstilbud. Dette skyldes blant annet de siste årenes skattelettelser, som sørger for at de som har mest reduserer sitt bidrag til fellessamfunnet.
Samlet sett utgjør det flere milliarder kroner. Når disse prioriteringene forsvares, brukes gjerne mantraet «hvorfor skal mine skattepenger gå til «offentlig velferdsgode jeg ikke trenger for øyeblikket».
LES OGSÅ
Bekymret for at nytt sykehjem er «litt ribbet» for tjenester
Mange kritiske velferdsgoder koster. Det som er ironisk er at kostnadene øker fordi staten ikke har finansiert forebyggende tiltak, behandling eller omsorgstilbud for de problemene som skal dekkes på et tilfredsstillende nivå.
Som nedgangen i fødselsraten, for eksempel. Det får store konsekvenser for både menneskelige og økonomiske ressurser. Dersom kvinner skal tørre å føde barn, er det ganske selvsagt at de må kunne føle seg trygge på å ikke dø i barsel, eller få psykiske og fysiske lidelser i etterkant. Videre, før man vurderer familieforøkelse ønsker foreldre å vite at barnet (og resten av familien) kommer til å bli ivaretatt etter sine individuelle forutsetninger, ønsker og behov – også etter at hen har blitt et voksent menneske.
Ja, dette vil kreve at de mest velstående av oss er villige til å gi litt ekstra, slik at det kan settes av mer penger til barselomsorg, eldreomsorg, utdanning, kvinnehelse, integrering, inkludering, psykiatri, med mer. Ja, det er snakk om milliardsummer som må ut på relativt kort tid.
Men. Hva om vi ser på disse områdene som en investeringsmulighet, istedenfor å tenke på dagens utgifter?
La oss bruke inkludering og kvinnehelse som eksempler:
Hvor mye koster egentlig tidlig innsats og tilrettelegging i utdanningsløpet (fra barnehage til høyere utdanning) og arbeidslivet, kontra et økende antall voksne og eldre mennesker som blir avhengig av statlig støtte resten av livet? Hva sparer samfunnet ved å bake inn universell utforming i all arealplanlegging, dersom dette kan redusere totale løpende utgifter til assistanse?
LES OGSÅ
Dette er Drammens nye sjef: – Får 1,7 millioner i lønn
Er ikke penger til forskning på kvinnehelse og flere fødetilbud med ressurser til individuell oppfølging verdt det, hvis det resulterer i flere hoder og hender som kan løse klimakrisen og ivareta de eldre om 20 år? Det hjelper ikke å være rik når du blir pleietrengende, dersom det ikke finnes noen som kan ta jobben.
Gitt den mye omtalte sammenhengen mellom fysisk og psykisk velvære, bør det være åpenbart at en person som ikke får den hjelpen hen trenger i øyeblikket, vil utvikle større problemer i fremtiden. En person med fysiske funksjonsnedsettelser, fødsels- eller aldersrelaterte skader vil ikke kreve mindre ressurser i helsevesenet dersom hen i tillegg utvikler depresjon.
Flere debattinnlegg og kronikker
Hvis vi i fremtiden skal holde befolkningsveksten ved like, redusere helseproblemer i alle faser av livet og få flere folk i arbeid, må vi faktisk fokusere på enkeltindividets personlige utvikling og lykke. Dessverre er dette stikk i strid med dagens tankegang. Vi kan ikke forvente at våre medborgere skal ha en fin hverdag og en meningsfylt jobb hvis vi hele tiden sparer på kostnadene til de riktige verktøyene.
Det kan sammenlignes med en håndverker som må bruke hammer til et arbeid som krever spikerpistol.
Sosialistisk Venstreparti har gjort enkeltindividets behov og utviklingsevne til sin røde tråd.
Dette er noen av sakene Drammen SV har for å øke den enkeltes livskvalitet:
- tilby ufaglærte ansatte i barnehage, skole og omsorgstjenestene videreutdanning og kvalifisering.
- opprette et hjemmebesøksprogram for nye familier, fra svangerskap til barnet er to år, etter modell fra «Nye familier» i Oslo.
- øke kompetansen om lesbisk/homofil/bifil/trans/interkjønn-tematikk (LHBTI) blant kommunens ansatte.
- at helsestasjon for ungdom utvides til å gjelde opp til 26 år.
- innføre en tillitsreform i eldreomsorgen der brukere og ansatte får større fleksibilitet når det gjelder varighet og karakter på hjelpen.
- gi alle som har behov, også barn og de som har vedtak mellom 25–32 timer, brukerstyrt personlig assistent (BPA)
Dette er bare noen av punktene som reflekterer en slik tankegang, og som jeg tenker er viktig for et varmere Drammen. Som 4-. kandidat i Drammen SV og fersk politiker gleder jeg meg til å kjempe for disse og andre kostbare tiltak, som på sikt vil bedre folkehelsen og gjøre Drammen til en foregangskommune for likeverd og livskvalitet.
Nyheter fra Drammens Tidende
Beredskapsfar dømt for overgrep mot to jenter
Ordføreren ba politikerne skjerpe seg: – Vi skal være forbilder
