Rune Kjølstad i Næringsforeningen og mange andre legger press på oss politikere om å åpne opp større og «riktige» arealer for boliger og næring, i forbindelse med den pågående «silingen» (seinest i formannskapet 18. mai) som er forberedelsene før vi endelig vedtar nye Drammens første arealplan i høst.

I Venstre er vi enige i en del av innspillene som kommer, men har samtidig noen tydelige reservasjoner.

Vi i Venstre vil for det første at hele Drammen skal blomstre. Vi synes det er dårlig ressursbruk å la noen lokalsamfunn råtne på rot bare fordi de ligger «feil» sted. Derfor gir vi foreløpig tommel opp for en del prosjekter som kan medføre økt reiseavstand, men som har mange andre gode kvaliteter, og hvor det faktisk går an å løse reiseutfordringene ved å tenke nytt.

Det å tvinge folk til å bo nær tilbud er ikke den eneste veien til reduserte klimagassutslipp fra biltrafikk. Å plassere tilbud nær folk kan gi samme effekt.

Derfor støtter vi blant annet å gjenåpne Berger skole, fortsatt stopp på Steinberg stasjon og å bevare naturbarnehagen på Langeløkka. Slike tiltak vil gi flere utenfor tettbygde strøk muligheten til å gå, sykle og ta kollektivtransport til tjenester og tilbud. Det er samtidig eksempler på grep som kan gi ny giv lokalt og stimulere til satsing på nye arbeidsplasser og kreative initiativer.

Kjempesprekk: Sykehjemmet kan koste 1,5 milliard

I Venstre har vi lite tro på å tvinge folk til å flytte. Vi vil heller legge til rette for at folk kan ta gode, grønne valg der de bor – og så er det vårt ansvar i kommunestyret at dette kan skje innenfor rammer som blant annet møter nullvekstmålet for biltrafikk.

Samtidig setter vi noen svært tydelige grenser knyttet til miljø, natur og jordbruk.

Tapet av biomangfold, arter og leveområder eskalerer stadig raskere i Norge og verden. Da tenker vi ikke primært på søte dyr og hyggelige turstier, men om økosystemtjenester – de grunnleggende verdiene naturen produserer for oss. Rapporten Global Futures skriver om hvordan menneskelig påvirkning vil gå ut over disse økosystemtjenestene, og at Norge vil være ett av landene som taper mest på naturendringene som kommer.

Nasjonal selvbergingsevne er et aktuelt eksempel. Internasjonal handel som pandemien slo beina under, og nå sammenbrudd av flere underleveranser fra krigsområdene i Europa, viser oss et behov for å produsere mer mat i Norge – basert på norske råvarer. Dette støttes også av FNs klimapanel.

Slutter som rektor etter ni år

Da kan det ikke bygges ned noe mer matjord eller biologisk mangfold noe sted – ei heller i Drammen.

Nulltoleranse for nedbygging av dyrkbar jord og naturmangfold er derfor en av Venstres viktigste inngangsverdier i arealplanforhandlingene.

I en del av prosjektene er ikke biologisk mangfold kartlagt ennå. Vi støtter derfor nå at en del usikre initiativer utredes videre inn mot førstegangsbehandlingen i september. Vi kommer imidlertid ikke til å stemme for disse forslagene dersom det innen da er kartlagt at viktige naturmangfoldverdier vil berøres.

Venstres løypemelding på arealplanen er derfor ja til blomstrende lokalsamfunn i hele kommunen, nei til mer tap av matjord og biomangfold, og en åpen holdning til gode forslag. Vi gleder oss til å behandle planen ferdig i høst, når vi har all kunnskapen vi trenger.

LES OGSÅ: