Slik kan skolene åpne igjen, hvis vi tør

Av

Mye taler for at skoler og barnehager bør fortsette å holde stengt. Men det gjør jammen det motsatte også.

DEL

MeningerNå avgjøres snart spørsmålet mange lurer på: Vil skoler og barnehager åpne igjen etter påske? Eventuelt hvordan og for hvem?

Fredag kommer anbefalingene fra en ekspertgruppe, og 8. april legger regjeringen fram sin endelige beslutning.

De fleste av oss kan være glad vi ikke er i Ernas sko nå. For som med alt annet i korona-krisen, alt henger så fordømt sammen med alt, og det er vanskelig å spå hva regjeringen til slutt lander på.

Årsaken er at vi vet for lite om hva en åpning har å si for smittespredning.

Nettopp det kan være god nok grunn til å holde dem stengt en stund til, mener mange. Den slake norske korona-grafen gir en slags trygghet av å være på rett vei. Derfor skårer også myndighetene høyt på tillitsbarometeret nå. En brå åpning etter påske vil trolig skape frykt, både blant lærere, foreldre og elever, særlig i de mest smitteutsatte områdene. Dessuten opplever de fleste at hjemmeskole funker ganske greit. Ikke minst lærerne.

Men presset øker, ikke minst fra næringslivets organisasjoner som nå er klokkeklare på at skolerog ikke minst barnehager må åpne igjen. Det sier for øvrig sitt om hvilken betydning barnehagene har for norsk økonomi og næringsliv.

Hensynet til helsen kommer foran alt, har regjeringen sagt. Men med en galopperende arbeidsledighet og en svært presset økonomi, der oljefondets milliarder renner ut for å redde kriserammede bedrifter, hva er til slutt viktigst for folkehelsen?

Folkehelsebegrepet er nemlig vidt, der økonomi, psykisk helse, selvmordsfare, arbeidsledighet, familierelasjoner og sårbare grupper er noen av hensynene som må veies opp mot risiko for smittespredning og korona-død. Hadde det vært opp til folkehelseekspertene, kan det godt hende vi hadde løst koronakrisen på det svenske viset, som det er for tidlig å avfeie som mislykket.

Argumentet er at tiltakene må være strenge, men milde nok til at vi kan leve med dem i 18 måneder. Korona-krisen er ikke en sprint, men et maraton, ifølge dem som står midt oppi det.

En fersk studie fra Harvard peker nå på at strategien som Norge har valgt, der vi forsøker å undertrykke viruset med strenge virkemidler i stedet for å dempe det slik Sverige gjør, kan øke risikoen for en kraftig koronabølge til høsten eller vinteren.

Det er utsiktene til at korona-krisen blir langvarig som taler for at skoler og barnehager etter hvert må gjenåpnes. Det er også derfor Folkehelseinstituttets fagfolk har vært skeptiske til å stenge disse institusjonene så tidlig som vi har gjort. Og fordi smittefaren antas å være liten. Både Island og Finland har delvis åpne skoler, samtidig som de har lave dødstall.

Noen kommuner, deriblant Drammen, kommer til å åpne skoler og barnehager for flere barn etter påske. Hensynet er spesielt rettet mot de sårbare barna, som rammes ekstra hardt av de restriktive tiltakene. – Det er ingen tvil om at denne situasjonen er krevende for de barna det gjelder, uttalte ordfører Monica Myrvold Berg til Drammens Tidende denne uken.

Det er viktig at de utsatte barna blir fulgt opp og får tilbud. Problemet er bare at vi ikke vet hvem de sårbare barna er. Barnevernet tar hånd om de som allerede er i systemet. Men det er mange som ikke meldes inn, og som nå har det ekstra vanskelig. Effekten av dette vil også bli å lese ut av folkehelsestatistikken etter hvert.

Derfor ville det vært bedre om flere fikk muligheten til å komme seg på skolen og i barnehagen. Det er tøft nok å være de elevene som nå får «sårbart barn» stemplet i panna.

Få tror på en full åpning av skoler og barnehager den 13. april. Regjeringen vil neppe risikere folkets og lærernes tillit nå. Men både hensynet til de sårbare barna, til økonomien og næringslivet, folkehelsen og det faktum at vi ligger godt an på smittekurven, taler for en gradvis åpning.

Hvordan det skal gjøres, blir en nøtt. Statsminister Erna Solberg har til VG antydet en trinnvis oppmykning og at familier som er i risikogruppen, kan få slippe.

En annen måte å gjøre det på, som ifølge forskere vil gi oss kunnskapen vi mangler om hvordan smittespredningen skjer i barnehager og skoler, er å trekke tilfeldig hvilke skoler og barnehager som får åpne. Det vil gi myndighetene et sikrere grunnlag å treffe beslutninger på, som i sin tur kan føre til en raskere åpning av alle skoler og barnehager på sikt.

Et viktig og interessant prosjekt, men politisk kontroversielt og trolig vanskelig å få forståelse i befolkningen. Tør vi, blir vi og resten av verden en del klokere.

Kanskje finnes det løsninger som ivaretar alles behov, og som kan begrunnes både faglig og politisk. Vi er jo uansett en del av et stort eksperiment. Det viktigste er at gjenåpningen av skoler og barnehager kan starte om ikke så lenge, ikke bare for de mest sårbare, men på en måte som ivaretar den gode blandingen av elever vi kjenner som den norske fellesskolen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags