Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Som juryleder for årets novemberutstilling spør jeg meg – hva ønsker vi at Novemberutstillingen skal være? Hva skal juryen se etter?
Gode arbeider – ja, men ulike verk innehar ulike kvaliteter. I første runde handler det også om hva som fanger juryen. Arbeider som gir noe ekstra. I andre omgang så skal det settes sammen til en utstilling i Lychepaviljongens lokaler.
En årlig utstilling som Novemberutstillingen skal inneholde så mye, men mange kunstnere vil få svaret «nei».
Det krevet mot. Utstillingen har åpen innsending, noe som betyr at alle, uansett bakgrunn, kan sende inn sine arbeider. Godt etablerte, utdannede kunstnere står side om side med hobbykunstnere, nyutdannede i faget og autodidakter. Alle søknadene behandles likt av juryen.
For mange krever det mot å søke. Det krever mot å sende et maleri for den som aldri har gjort det før. Det krever mot av han som søker en gang i året og som risikere et «nei». Det krever mot å være profesjonell kunstner med lang erfaring å skulle bli juryert av sine kolleger.
«Ja» eller «nei» – bra eller dårlig. Sitter juryen med klare svar «ja» og «nei»? I noen tilfeller kan svaret være enstemmig, men min erfaring er at menneskene i en jury lurer, kikker, hører på hva de andre har å si. En jury består av flere medlemmer som skal komme til en enighet, det er en demokratisk prosess. Det er en lærerik prosess.
Personlig mener jeg alle kunstnere en eller annen gang burde sitte i en jury. For det dreier seg ikke om «ja» og om at den og den nødvendigvis ikke er god – det er så mye som spiller inn. Av årets 141 søkere fikk 32 svaret «ja» til slutt.
«Ja». Hva skal en jury se etter når de skal sette sammen en kommende novemberutstilling? Jeg tror alle ser etter gode gjennomarbeidede verk. Egenart og en god idé. Er verket en kommentar, et uttrykk for noe? Forteller verket noe om verden vi lever i eller vår hverdag?
Det kan være så mye som trigger et «ja».
«Nei». Kriteriene en jury ser etter kan veie ulikt, og man vil også oppleve at selv godt etablerte kunstnere får «nei». Men – er juryens «nei» uttrykk for at verket er dårlig? Er «ja» eller «nei» to ytterpunkter, befinner de seg i hver sin ende i en skala?
Det man lærer av å sitte i en jury er at et «nei» like godt kan ligge en hårsbredd fra «ja».. Andreplasser og tredjeplasser finnes ikke i denne bransjen. Søker man utstillingsplass får man ikke vite at man ble nummer to. Som søker vet man heller ikke hvilke kuratoriske grep som ligger bak som også har en innvirkning på resultatet. Fungerte verket ikke så bra i sammenhengen? Fant verket ikke sin riktige plass i lokalene? Så vi liknende verk i fjor? Slike ting spiller også inn når det skal settes sammen en utstilling.
Fokus på utstillingen. Verkene i årets novemberutstilling har funnet sin plass. De har fanget juryens oppmerksomhet litt ekstra. De forteller noe om nåtiden gjennom sitt uttrykk og tema.
Sammen danner de et bilde av hva som rører seg blant kunstnere med tilhørighet i «Buskerud». Om svaret ble «ja» eller «nei» – juryen er glad for alle innsendte verk og for alle modige søkere som bidrar til at veien mot en årlig novemberutstilling er både kronglete og spennende. Neste år kommer en ny sjanse.
LES OGSÅ:
Fugleinfluensa påvist hos verpehøns i Rogaland: – Svært smittsom
Disse bussrutene står i fare: – Veldig synd for de som rammes
