DRAMMEN: Torsdag morgen slapp FHI en ny rapport som smitten blant innvandrere.

Her har de gått enda dypere ned i årsaken til hvorfor utenlandsfødte er betydelig mer rammet av covid-19 enn norskfødte.

De kan fortsatt ikke slå fast hvorfor det er slik med to streker under svaret, men rapporten har sett spesielt på betydningen av trangboddhet, lavere utdanning, inntekt og utsatte yrker har for høy smitte og sykehusinnleggelser blant personer som er født i utlandet.

De har imidlertid funnet ut at det i liten grad skyldes sosioøkonomiske forskjeller.

Ikke trangboddhet

– Den nye rapporten fra FHI viser først og fremst at dette er komplisert og sammensatt, og at høyere smitte i innvandrerbefolkningen ikke har en enkel forklaring. Det er ikke slik at trangboddhet og yrke alene forklarer de tallene vi observerer, sier Thor Indseth, avdelingsdirektør i FHI, i en pressemelding.

– Det er særlig de høye innleggelsestallene i enkelte grupper som gjør oss bekymret, sier Indseth.

Utenlandsfødte utgjør om lag 16 prosent av befolkningen i Norge. Blant disse fikk 3.140 av 100.000 påvist smitte i perioden 15. juni 2020 til 31. mars 2021.

Det er 2,7 ganger høyere enn tilsvarende tall for norskfødte (1.175 av 100.000).

Ikke én klar faktor

Alder, kjønn og bostedskommune forklarer om lagt 21 prosent av overrepresentasjonen av påvist smitte blant utenlandsfødte, ifølge FHI. Og det er bostedskommune som har størst betydning.

– Utover dette er det ikke en klar faktor som utpeker seg for hvorfor andelen smittede i noen innvandrergrupper er høyere enn befolkningen ellers. Tidligere undersøkelser tyder på at innvandrere overholder rådene om sosial distansering i minst like stor grad som resten av befolkningen. Utenlandsfødte tester seg også mer enn befolkningen for øvrig, skriver FHI i oppsummeringen av rapporten.

Avdelingsdirektør Indseth viser til at det er flere forhold knyttet til migrasjonshelse som vi trenger mer kunnskap om.

– Dette kan for eksempel være betydningen av internasjonal reiseaktivitet, tilgang til og forståelse for helsesystemet, sosial kontakt på tvers av generasjoner, og selvfølgelig også språkutfordringer i forbindelse med testing og smittesporing.