(Lierposten)

Stemmen sprekker. Tårene finner veien fram til øyekroken.

I 2008 skulle Cevdet Bogatekin (56) realisere drømmen om ha egen virksomhet i serveringsbransjen. Men kjøpet av Lierkroa ble aldri det han trodde og håpet på. 300 timer på jobb i måneden krevde sitt. Likeså en manglende kunnskap om å drive virksomhet i Norge. Og til slutt den mye omtalte skattesaken.

Drømmen ble tidvis til et mareritt.

Et tøft valg

For første gang snakker Cevdet Bogatekin ut om kjøpet av Lierkroa i 2008 som nesten dro han utfor stupet. Og en langvarig og utmattende skattekonflikt som har satt sine spor.

Før sommeren ble det åpnet konkurs etter at selskapet selv begjærte oppbud, men Lierkroa fortsetter etter virksomhetsoverdragelse til nytt selskap drevet og eid av hans datter Asli (22). Mange har stilt spørsmål, mange har kommentert, mange har ønsket lykke til. Men kritikken har også vært krass.

Asli ser bort på sin far, han som 14 år har vært mer på jobb enn ved middagsbordet hjemme. Som kunne oppleves som fraværende i dagevis under oppveksten. Men som hun også har tatt det tøffe valget å følge i fotsporet av.

– Livet har ikke blitt helt slik jeg hadde håpet og trodd heller. Og ja, jeg har lest kommentarer og lest kritikken. Folk tror vi har lurt unna masse penger, men hadde vi hatt mye penger hadde vi aldri gått gjennom det vi nå gjør. Da hadde vi gjort opp for oss, og ikke gått inn i en jobb som vil kreve alt av oss i mange år framover. Belastningen har vært altfor stor og det er den fortsatt, sier hun.

– Følte meg lurt

I 2008 kjøpte Cevdet Lierkroa. Han kom fra hotellbransjen i Tyrkia og hadde bodd i Norge siden begynnelsen av 90-tallet. Endelig skulle han få muligheten til å drive noe selv.

Etter bare få ukers drift startet problemene. Ifølge Cevdet var gjelden som fulgte med på kjøpet halvannen million høyere enn forespeilet, leverandører ville ikke levere varer før gamle fakturaer var gjort opp og det ble krevd forhåndsbetaling. Og det viste seg at det var behov for omfattende oppgradering av lokalene.

Cevdet erkjenner i dag at han ikke hadde nok kunnskap om å drive et selskap i Norge, og at han gjorde dumme valg.

– Jeg måtte låne penger av banken under påskudd av at jeg skulle pusse opp hjemme. Jeg lånte penger av familie og venner. Jeg gjorde alt jeg kunne for å redde Lierkroa, hevderCevdet.

– Jeg føler meg lurt. Årene fra 2008 til 2012 var tunge. Jeg ble psykisk syk.

I 2012 begynte det imidlertid å snu. De offisielle regnskapstallene viser en omsetningsøkning fra drøyt fem millioner i 2009 til en dobling i 2012 og veksten fortsatte til 13 millioner i 2014.

Pilene pekte riktige vei, Lierkroa framsto som en suksess – men Cevdet forteller at han fortsatt slet med å betale tilbake alt han hadde lånt. Da tok han noen dårlige valg – som han også har erkjent overfor norske skattemyndigheter og i rettssalen.

– Jeg er helt åpen og ærlig på at vi tok penger fra kassa som ikke ble inntektsført. Det var ikke bra, men det var en panikkhandling. Derfor har jeg også innrømmet det jeg har gjort. Men beløpet som norske skattemyndigheter har kommet fram til er altfor høyt. Med det kundegrunnlaget vi hadde var det ikke mulig å ta ut så mye penger som det er påstått, sier han i dag.

Saken har vært behørig omtalt siden anmeldelsen i 2017 der Lierkroa ble gitt et samlet omsetningstillegg på drøyt 13 millioner kroner for årene 2010–2014. Gang på gang har han møtt norske skattemyndigheter i rettssalen. Hver gang har han tapt.

– Hadde ikke noe valg

Siden 2018 har han hatt en nedbetalingsavtale der han har betalt 100.000 kroner i måneden. Gjerne mer hvis økonomien tillot det. Nærmere seks millioner kroner et innbetalt. Etter at skattedommen ble endelig stadfestet i februar falt imidlertid avtalen bort, og hele det gjenværende beløpet forfalt til betaling.

– Vi har betalt hver eneste faktura til fristen, og ikke fått et eneste purrebrev. Helt til det nå tok slutt og vi ikke hadde noe annet valg enn å begjære oppbud. Hadde vi kunnet fortsatt betalingsavtalen hadde det vært greit, men det var ikke mulig for oss å betale inn de resterende sju millionene, sier han.

Etter oppkjøpet i 2008 har den daglige omsetningen økt fra rundt 5000 kroner om dagen til rundt 60.000 kroner. Det foreløpige toppåret er 2019 med 24 millioner i omsetning. Pilene har sakt, men sikkert pekt oppover.

– Så kom pandemien og ødela også for oss, men vi tror at 2022-omsetningen vil være på 2019-nivå, sier han i dag.

Men det har hatt sin pris. 80 timers uker har det satt sine spor. I løpet av de to siste årene har han blitt hentet av sykebil to ganger.

– Jeg kjenner at jeg ikke så sterk som jeg var, og jeg er avhengig av medisiner Det har vært slitsomt, men på den annen side ville jeg ikke vært det foruten med tanke på alle de flotte kundene vi har hatt gjennom alle disse årene.

Åpnet i Lierbyen

I desember 2021 åpnet hans datter Asli en Lierkroa «light» i Lierbyen. Ungjenta var inne i tredje år med studier innen administrasjon og ledelse ved OsloMet, men var godt kjent med bransjen etter å ha jobbet på Lierkroa med sin far siden hun var 14 år.

Nå har hun altså tatt over begge virksomhetene.

– For meg handler det om å ta vare på Lierkroa og 30 ansatte. Og det handler om å få hjulpet min far. Fortsatt sitter han med en personlig skattegjeld på fem-seks millioner som vi må få betalt ned. Vi skal gjøre opp for oss. Om det tar 10 år, om det tar resten av livet – vi skal gjøre opp for oss, sier hun.

Asli ser bort på sin far som hun ikke så så mye til i barndommen.

– Han jobbet hver dag. Sju dager i uken, 10 timer hver dag. Utenfra kan Lierkroa se ut som en suksess, men det har hatt sin pris. Nå jobber vi begge mye, men det er en livsstil, sier hun.

I august skal Lierkroa være stengt for nødvendig oppgradering av kjøkkenet og tilhørende fasiliteter som blant annet skal gi 100 nye sitteplasser og toalett oppe.

Og – for første gang på mange år skal Cevdet på ferie.

– Jeg har presset han til å dra på ferie. Han trenger det og han fortjener det. Som familie har vi vært på ferie én gang. Det har vært prioritert bort. Han fortjener å slappe av, sier hun.

– Men klarer han det?

Cevdet tar ordet, og smiler forsiktig:

– Jeg tror jeg klarer å slappe av når Lierkroa er stengt. Hadde den vært åpen så hadde jeg ikke klart det. Og så skal jeg klare å glede meg til nyåpning i september.