I fjor vedtok vi i fylkestinget i Viken med bredt flertall en ny energi- og eiendomsstrategi for fylkeskommunens egen virksomhet. I tillegg til til egen administrasjon omfatter den de videregående skolene og en del andre virksomheter og bygg. Nye skoler og andre bygg skal bygges etter langt strengere klima- og miljøkrav enn tidligere, og det skal alltid vurderes solceller eller tilsvarende på tak eller egnede overflater. Vi i MDG har vært pådrivere for å få gjennom slike krav.

Det har naturligvis vært en del diskusjoner om nivået på disse klima- og miljøkravene – som fortrinnsvis skal være på nivå med det som kalles Breeam Excellent, og med en del andre forhold i varetatt. Det koster naturligvis ofte noe ekstra å bygge mer klima- og miljøvennlig. Så er det likevel slik at det i mange tilfeller vil være en innsparing på sikt, i hvert fall når det gjelder mange av tiltakene, siden det handler om å bygge slik at energikostnadene blir lavere.

Med dagens strømpriser har tiden det går før et solcelleanlegg er nedbetalt av strømbesparelsen, gått ned. Vi har dermed fått gjennom vedtak om at man også på dagens bygg skal vurdere mulighetene for solenergi. I lys av den pågående energikrisen, som dessverre ikke ser ut til å bli bedre med det første, tok vi dette opp på nytt i fylkestinget i vår. Dessverre er utbyggingstakten på dette svært sakte. Det er realisert på én skole i 2021, og også bare én skole i løpet av 2022.

Situasjonen med fylkesoppløsning gjør det mer krevende for fylkeskommunen å følge opp mange andre ambisjoner enn det som er nødvendig for driften og etableringen av de kommende tre fylkene. Det er forståelig, men uheldig. Svaret fra ansvarlig fylkesråd var i hvert fall at man ikke ville følge vår oppfordring om å øke tempoet i arbeidet ytterligere.

I lys av energikrisen tilsier langsiktig økonomisk bærekraft at det er lurt både med forsterket innsats når det gjelder energiøkonomisering og bred satsing på å bruke de bygningsflatene vi har til å anlegge solceller eller annet egnet, der det passer. Det er naturligvis viktig for klima- og miljø, men det er uansett viktig for å bidra til at vi rett og slett skal ha nok kraft tilgjengelig for nødvendige behov, og at den skal være basert på bærekraftige kilder. Da kommer vi ikke utenom at enøk, solceller og annen solvarme bør rulles ut så snart som mulig, ved siden av øvrige kilder og tiltak.

Dette handler dessuten ikke lenger bare om miljø eller besparelser, men også om leveringssikkerhet, beredskap og sikkerhetspolitikk. Det er i og for seg noe som gjelder flere ting. Stort sett alt av arkiver og kommunikasjon er digitalt, og sårbart for hacking og strømbrudd – noe som kan være to sider av samme sak. Og digitaliseringen øker for hvert år. I hovedsak er det fornuftig, men i det øyeblikket strømmen går kan vi slite, selv om mange virksomheter har nødaggregater som vil være en støtte gjennom kortvarige kriser.

Også boliger bygges nå stort sett bare med oppvarming og energi basert på strøm fra ledningsnettet, og ofte uten vedovn eller andre backingsystemer. Dette er jo lettvint når alt fungerer. Energikrisen, sammen med krigen i Ukraina, minner oss likevel om at vi kanskje har vært litt naive. Vi kan ikke planlegge for at det bare kommer godværsdager fremover. Det er en utfordring til oss alle, men kommuner og fylkeskommuner har et særlig ansvar for å gå foran og sikre trygg infrastruktur og trygge tjenester. Vi vil dermed følge opp dette videre i tiden fremover.