Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det hjertet er fylt med, renner pennen over med.
Det er stille Palmesøndag på Gulskogen. Hos oss er det bare jeg som er oppe med småfuglene så langt. På gutterommet ligger det en som utfordret seg selv i går kveld, pakket ned sin nyvaskede PlayStation og reiste på besøk til bestekompisen som akkurat har flyttet litt nærmere.
Med formaninger om avstand og håndhygiene og ikke håndhilsing dro han avsted.
Nå som vi tilbringer mer tid ved skjerm, er vi i samme båt, alle mann alle. Besteforeldre også, og jeg kan se for meg at læringskurven har vært bratt for noen.
Aldri så galt at det ikke er godt for noe, dette at vi nå finner nye måter å være sammen på. Jeg ble helt sjarmert av et barnebarn og en bestemor som så serier sammen mens de Facetimet.
Jeg husker forresten at jeg fleipet med foreldre på et foreldremøte, i høst var det vel. Det var snakk om at elever kviet seg for å rekke opp hånda i timen av frykt for å virke dumme. Jeg repliserte med at hvis alle hadde nettskole hjemme, ville vi løst det problemet. Så sørgelig rett jeg fikk. Noen utfordringer er nok løst for noen engstelige elever, men nye har oppstått.
Ensomhet, stress, rastløshet og irritabilitet. De har færre muligheter til å løse opp i konflikter fordi ansikt-til-ansikt-kommunikasjon er mer fraværende.
De fleste av oss har fått dagliglivet med jobb og skole snudd på hodet, og vi har vist en formidabel evne til omstilling. Vi handler på kort sikt og frykter for konsekvenser på lang sikt. Vi har mistet mye av kontrollen over livene våre i større grad enn vi noen gang kunne forestille oss.
Barn og unge er prisgitt den kapitalen vi voksne har på omsorg. Alle foreldre vil det beste for barna sine. Det er alltid utgangspunktet mitt.
Det er likevel ikke vanskelig å forestille seg at trangboddhet og isolasjon lettere fyrer temperamentet, og at ord og handlinger kan få uheldige konsekvenser for barn og unge. Usikkerhet og frykt fyrer på steder i den unge hjernen. Det blir svært uheldig når fyringen varer over tid. Som helsesykepleier med hjemmekontor er de min største frykt nå, de utsatte barna og ungdommene.
Jeg har tenkt så mye på hvordan vi kan nå frem til de som også i alminnelige tider går litt under radaren. De som ikke har ord på det de blir utsatt for, de som ikke kan tyste om familiehemmeligheten av frykt for represalier. Hvordan kan vi i det hele tatt komme i kontakt med dem?
Selv er jeg på Snapchat med elevene der jeg til vanlig jobber, med utvidet åpningstid gjennom hele påskeuka.
Tverrfaglig samarbeid kan vise seg å være en nøkkel som kan låse opp i noen familier simpelthen fordi vi fagfolka mest sannsynlig jobber med de samme sårbare familiene. Lavterskel fritidstilbud på skolene i påskeferien en annen.
Jeg har også tenkt på at barn og unge burde ha tilgang til en app de kunne bruke når de er i fare. En app som barn og unge kan trykke på og som viser at de er i fare og som er koplet opp mot GPS. Personvernet kan helt sikkert ivaretas på en god måte. Utfordringen er herved sendt.
Alle barn fortjener trygghet og forutsigbarhet og bare bli elsket for sin egen skyld.
Det er en tid for alt, og nå er det en tid for lett tilgjengelig nødhjelp for barn og unge. Barneombudet har gjentatte ganger tatt til orde for det samme. Hun frykter for at barns rettigheter brytes både i hht Barnekonvesjonen og den norske Grunnloven.
Ifølge kristendommen var det på Palmesøndag at Jesus red inn i Jerusalem og ble hyllet av folket. Deretter fulgte den stille uken. De utsatte barna går mest sannsynlig ikke inn i en stille uke. De fortjener at vi finner løsninger, nå.
Jeg hører at gutten min rører på seg nå og vet heldigvis også at de aller fleste barn og unge har det like godt som han.
Jonas Fjeld er permittert: - Alt henger i en tynn tråd
Derfor blir ikke alle koronasyke lagt på respirator: – Mange velger heller en fredelig død
Legene som står i stormen: – Tenker på korona hver våkne stund
