Gå til sidens hovedinnhold

Sorry, men dette kan gå skikkelig galt

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Alle som har sett fram til nye veiprosjekter, bedre sykkelveier og som avhengige av buss, har god grunn til å bekymre seg over kalddusjen som kom fra samferdselsdepartementet denne uken.

Om et års tid kan for eksempel busspassasjerene risikere å miste en rekke avganger og at billettprisene fyker i været hvis ikke politikerne i Buskerudbyen klarer å få gjennomslag for sin mildt sagt hårete masterplan, og en særbehandling som ingen andre byer har fått, nemlig å få staten med på en byvekstavtale uten bompenger.

Selv om det i teorien er mulig, vil det være et brudd med hele fundamentet for finansiering av samferdselsprosjekter i Norge, og er dømt til å provosere – både de andre byene, som har bitt i det sure eplet og innført bompenger, og rikspolitikere med ansvar for pengesekk og spilleregler.

Statssekretær Ingelin Noresjø (KrF), som mandag kveld deltok på et digitalt folkemøte i regi av Venstre og KrF, hadde ikke logget seg på for å spille tante snill og grei overfor lokalpolitikerne i Buskerudbyen. Der samferdselsminister Knut Arild Hareide utad har kjørt en litt mer diplomatisk stil, røper Noresjø en ærligere versjon av hvordan politikere og byråkrater tydeligvis snakker om drammensregionen på bakrommet i samferdselsdepartementet.

Ikke bare etterlyser hun en langt tydeligere dialog og iver fra drammensregionens side, men mer enn antyder at Buskerudbyens ambisjon om å få ned biltrafikken uten bommer, er urealistisk, og at det vil oppfattes som urettferdig fra de andre byområdene. I seg selv kan frykten for et slikt nasjonalt opprør være nok til at departementet avviser Buskerudbyens krav på særbehandling.

– De andre byene har kommet lenger, og de er villige til å bruke bommer for å få ned veksten i biltrafikken. Det er ikke det samme vi ser fra Buskerudbyen, uttalte Noresjø, og minnet om at Drammen nå står helt bakerst i køen for å komme i forhandlinger om byvekstavtale.

Vi er etter Tromsø, etter Kristiansand, etter byene i Nedre Glomma og etter Porsgrunn. I tillegg ønsker en rekke andre byer å melde seg på i kampen om de ti milliardene som staten lokker med for å realisere ny byutvikling og infrastruktur.

For en by som ønsker å spise kirsebær med de store og drive fremtidsrettet byutvikling, noe drammensordfører Monica Myrvold Berg (Ap) sier at hun er opptatt av, må det føles kjipt å bli plassert på sidelinjen. Selv er hun forbanna. Men irritasjon kommer til å hjelpe like lite nå som da Drammen på 1980- og 90-tallet var sure på staten fordi man fikk krav på seg om å rense elva. Og vi vet jo hvordan det gikk.

Politikerne i regionen, med drammensordføreren i spissen, står nå med gjørme til knærne. Akkurat som ingen får boliglån uten egenkapital, kommer ingen statlige håndsrekninger verken til ny Svelvikvei, Strømsåstunnel, tilfartsveier hit eller dit, fullfinansiering av ny Holmenbru, sykkelveier eller bedre kollektivtilbud uten at vi bidrar selv.

Ansvaret for at vi har havnet i dette uføret ligger ene og alene på politikerne, med Drammen i en særstilling. Etter vrakingen av bypakka i 2019 har det vært tabu å snakke om bompenger, noe som kan forklare den politiske handlingslammelsen vi nå ser. Så langt har det gått greit, men det er bare et tidsspørsmål før de negative konsekvensene melder seg. Dette vet de fleste politikere, både til høyre og venstre i politikken, men de tør ikke si det høyt. Off the record melder selv toneangivende politikere at «Drammen lever farlig», for dette handler ikke om partipolitikk, men om svært viktig by- og samferdselsutvikling i vårt område.

Det betyr likevel ikke at det ikke skjer noe. I Buskerudbyens lokaler sitter et knippe konsulenter i det stille og regner for harde livet på modeller som skal bevise hvordan regionen skal nå nullvekstmålet med andre virkemidler enn bommer.

Det kan for eksempel skje ved at befolkningsveksten stopper opp, slik situasjonen har vært de siste årene, men som verken er en farbar eller ønskelig vei. Målet er og bør være vekst, med påfyll av nye mennesker og nye arbeidsplasser.

Det mest sannsynlige er at kunnskapsgrunnlaget som Buskerudbyen legger fram, trolig en gang til høsten, blir en blanding av gulrot og pisk-tiltak. Se for deg et månedskort som inkluderer både buss, lånebil, elektriske sykler og taxi. Men også at det blir færre parkeringsplasser i byen og der du bor, mer boligsoneparkering og dyrere å parkere, tiltak som er vel så upopulære som bommer. Næringslivet må ta sin del av ansvaret, for eksempel ved å slutte å sponse ansatte med gratis parkeringsplass. I tillegg vil det kreve mye strengere politiske føringer på hvor det skal bygges boliger. At det må skje i og nær kollektivknutepunktene, slik at det blir lettere for boligkjøperne å bli med på bildelingsordninger, sykle, kjøre kollektivt og gå.

Veiprising vil på sikt være en mer rettferdig løsning enn bompenger, men så lenge dette kun er på utredningsstadiet, ligger det for langt fram i løypa til å redde Buskerudbyens ambisjoner her og nå.

Drammens Tidende har vært positive til Buskerudbyens forsøk på å finne alternative modeller og løsninger. Kanskje en mye mindre pakke, uten store, fordyrende veiprosjekter er veien ut av uføret? Kanskje må det gjøres noe med organiseringen av Buskerudby-arbeidet? Spørsmålet koker uansett ned til hvor stort suget er etter nye veier. For jo dyrere tiltak, jo raskere går bom-taksameteret. Mange mener at folks aksept for å betale bomavgift er større så lenge pengene går til å bygge en vei, enn å finansiere kollektivtilbud og sykkelveier. Men hvor skal pengene til et bedre og billigere busstilbud, bedre sykkeltraseer og trygge skoleveier tas fra da? Og selv om nullvekstmålet skulle vise seg å være enkelt å nå, hvor skal kommunene i Buskerubyen hente inn egenandelen som må til for å finansiere alle tiltakene man ønsker seg?

Hittil har drammenspolitikerne strevd med å vise at de tar disse realitetene inn over seg. I det ene øyeblikket snakker man varmt om at Drammen skal bli landets grønneste kommune. I det neste vedtar man prosjekter som fører til mer bilbruk.

Da er det ikke annet å forvente enn at staten begynner å tvile, både på evnen og viljen til å få til noe i Buskerudbyen. Fra Venstres og KrFs side handler det selvsagt om å markere seg foran den kommende valgkampen. Men et eventuelt maktskifte på Stortinget og i regjeringskontorene vil neppe endre på dagens forutsetninger for byvekstavtaler og samferdselsfinansiering.

Man kan godt mene at det er dumt. Men det er dummere å stikke hodet i sanden.

Les også:

Les også

Staten refser Buskerudbyen: – Står sist i køen til pengesekken

Les også

Staten vil ikke betale: – Vi må ta en ny diskusjon om bompakke

Les også

Haaning og Høyre kunne fått sin bom-revansje. Alt vi fikk var et slag i trynet

Les også

Uenige om pengekrav: – Hvordan skal Drammen bidra uten bom?

Les også

Setter av penger til byene: Kan bety ny bomdebatt i Drammen

Les også

Klar tale fra politikerne: – Uaktuelt å fjerne pendlerparkering

Les også

Regjeringen vil utrede bompakke i Drammen: – Dette er en provokasjon!

Kommentarer til denne saken