Drammen kommune har hatt en fantastisk utvikling i de senere år. Fra et trasig bybilde og lite fokus på miljø, byutvikling og satsing på gode lokalmiljø i flere bydeler, har kommunen utviklet seg i en retning som bidrar til at mange drammensere er stolte over byen sin.

I takt med den raske utviklingen av byen ser vi også tendenser til storbyproblematikk. I Drammen by er det særlig sosial ulikhet og barnefattigdom som har utpekt seg de siste årene.

Det skrives mye om utfordringene i Drammens Tidende, slik som fra spalten «Buskerudbenken», hvor stortingsrepresentant Kristin Ørmen Johnsen tar til orde for å bedre den økonomiske situasjonen for lavinntektsfamilier og uttrykker bekymring rundt sosiale forskjeller hos barn. Frp på sin side benytter muligheten til å kritisere en feilslått integrerings- og innvandringspolitikk.

Vi savner en mer nyansert debatt om lokale forhold i Drammen som tar for seg sosial ulikhet og barnefattigdom, og det er liten tvil om at mange som bor i Drammen har det tøft. Et søk i Drammens Tidendes arkiver viser at lokalavisen bruker spalteplass for å belyse dette. Vi kan lese om Ronny på Rett Fram, kulturarbeidere på G60 og frivillige på Fellesverket, Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen hvor vi får innblikk i innbyggeres liv. Ungdom og unge voksne som har få væresteder, foreldre som ikke har råd til julegaver til barna sine eller som kan gi ferieopplevelse når skolen er stengt for sommeren.

Slik sett gir lokalavisen oss en viktig påminnelse om hverdagslivet til innbyggere i byen som også sliter. Sosial ulikhet og barnefattigdom skal ikke ties til stillhet slik at den sakte vokser seg til elefanten i rommet.

Til tross for at det er stor dekning fra undersøkelser, forskning og statistikk at Drammen by har et omfattende barnefattigdomsproblem (1;2), vies denne sosiale problematikken bemerkelsesverdig lite oppmerksomhet i kommunestyret. Et dypdykk i kommunenes sakregister og møteprotokoller for 2020 finner vi at barnefattigdom vies spesifikt oppmerksomhet ved to anledninger i kommunestyret. En gang 26. mai hvor tiltaksplaner gjennomgås, og en gang 17. november hvor kunnskapsgrunnlaget for sosial- helse og omsorg presenteres. Dette til tross for pandemiens forsterkende effekter på nettopp utenforskap og ulikheter gjennom det siste året.

Kommunen har selv utarbeidet planer og tiltak, primært rettet mot økonomisk stimulans, boligtiltak, aktivitetsplikt i arbeidsavklaringspenger og tilgang til gratis barnehage, velferds- og kulturtjenester for lavinntektsfamilier. Til tross for tiltakene kan det se ut til at de store forbedringene uteblir, noe som fremkommer i en kommuneøkonomi som er presset, med et overforbruk innen sosialtjenester på 30 millioner kroner for 2020. Dette gir belegg for påstanden om at mange trenger ulike former for sosiale ytelser for å klare seg.

I Folkehelseinstituttets database for folkehelse og oppvekst fremstår situasjonen til Drammen prekær sammenlignet med nærliggende kommuner som Asker og Lier. Tallenes tale er klare. Mange innbyggere i Drammen sliter med lav inntekt, bor trangt, sliter med å komme seg ut i jobb, mange er sosialhjelpsmottakere og har lavt utdanningsnivå. Disse faktorene legger til rette for sosial ulikhet, utenforskap og barn som vokser opp i fattigdom.

Sylo Taraku i Tankesmien Agenda setter selv ord på, utfordringen som knytter seg til en oppvekst i fattigdom som rammer både etnisk norske og migranter. Behovet for nye tilnærminger utenom eksisterende tiltak må på plass og mye er allerede gjort. I Ungdataundersøkelsen rapporterer ungdommer selv at de trives i Drammen by og majoriteten av deltakerne i undersøkelsen uttrykker at de ser lyst på fremtiden, men flere mener at familien har dårlig økonomi og at de er lite ute sammen med venner.

I en FAFO-rapport som tar for seg utenforskap blant unge i utsatte boområder, hvor Drammen er inkludert, melder deltakerne om det samme. Dårlig økonomi som gir liten mulighet for å delta i organiserte aktiviteter er en utfordring. Et sted å være hvor ungdomsarbeidere er tilgjengelige etterlyses.

Vi har gode eksempler på hvordan samarbeid på tvers av kommune, ideelle og frivillige aktører kan skape arenaer som gir mestring, mening og samhørighet. Jasmin Kvinnenettverk har lyktes med å skape en sosial samlingsplass for kvinner uavhengig av bakgrunn og etnisitet, til arbeidspraksis og samvær myntet på kvinnenes ressurser fremfor problemer. Når lokalt næringsliv og kommunen slår seg sammen kan det gi uante muligheter.

Sluttrapporten for internasjonale Drammen viser at det er fullt mulig å skape meningsfullt arbeid for dem som har strevd med å etablere seg i arbeidsmarkedet, noe som positivt motvirker fattigdom og utenforskap. Sysselsetting er bærebjelken i den nordiske velferdsstaten (3).

Vi ønsker at lokale politikere tar et tydeligere standpunkt om sosial ulikhet og fattigdom, som ser betydningen av å skape suksesshistorier i lokalmiljøene, på skolene og på arbeidsplassene slik at alle som føler seg utenfor kan oppleve verdi gjennom å kunne tilføre noe til fellesskapet og økonomisk kunne delta i alminnelige aktiviteter med sine barn, familie og venner.

Referanser:

1. NOU 2020:16. Levekår i byer – gode lokalsamfunn for alle. Oslo: Departementenes sikkerhets- og service organisasjon, teknisk redaksjon

2. NRK (2020). Oslo, Drammen og Fredrikstad topper barnefattigdomslista på hver sin måte. Tilgjengelig fra: https://www.nrk.no/osloogviken/oslo_-drammen-og-fredrikstad-topper-barnefattigdomslista-pa-hver-sin-mate-1.14928438

3. Krokstad, S. Hva skal til for å få flere i arbeid? (2021). Den norske legeforening. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2021/02/essay/hva-skal-til-fa-flere-i-arbeid