Gå til sidens hovedinnhold

Søvn er noe man bare må vente på. Den kommer når den kommer

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det hender jeg sliter med å få sove. Det gjør kanskje du også av og til?

Søvn er vanskelig for overraskende mange av oss. Undersøkelser viser at rundt en av tre av oss sliter med søvnen hver uke. Kanskje tar det lang tid før vi sovner inn, kanskje våkner vi mange ganger i løpet av natta, kanskje våkner vi tidlig på morgenen uten å få sove mer.

Det kan være mange ulike årsaker til søvnvansker. Noen ganger kan det være medisinske tilstander det er viktig å finne ut av. Noen ganger kan det handle om traumer og konflikter som gir indre uro og som man kan trenge å jobbe med terapeutisk. Det kan også handle om bekymringer og grubling. Og noen ganger finner man ikke noen god grunn, men søvnen kommer bare ikke.

Søvn er jo viktig. Det finnes massevis av artikler og bøker, og søvnforskere som forteller oss hvor usunt det er å ikke få nok søvn. Sant nok. Men samtidig er det kanskje ikke akkurat det du trenger å tenke på når du vrir deg i senga klokka to på natta.

Søvn er vanskelig å styre. Man kan ikke bruke viljestyrke for tvinge seg selv til å sovne. Søvn er noe man bare må vente på. Den kommer når den kommer.

Hvis du tenker at «nå MÅ jeg få sove, nå er det VIKTIG at jeg sovner», så blir det fort enda vanskeligere å sovne. For noen betyr det søvnløse netter før viktige jobbintervju eller eksamener. Jo hardere du prøver, jo vanskeligere blir det å sove.

Det pussige er jo også at i andre situasjoner, når det er viktig å holde seg våken, føles det plutselig svært lett å sovne. Har noen flere erfart det når man er trøtt og kjører bil i mørket?

Det finnes sovemedisiner. De er stort sett dårlige løsninger og bør kun brukes som nødløsninger. Noen typer sovemedisiner er avhengighetsskapende. De første gangene du bruker dem kan de fungere godt, men bruker du dem over tid, mer enn et par uker, fungerer de dårligere. Etter en stund sover du kanskje like dårlig som før, men bare enda dårligere uten sovemedisiner.

Det finnes riktignok sovemedisiner som ikke skal være avhengighetsskapende, men effekten av disse er også tvilsom over lengre tid.

Det man vet har best effekt på søvnvansker, er såkalt kognitiv atferdsterapi. Det er en terapiform som ser sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser.

Det krever en innsats, men kan være verdt det. Poenget da er at man skal venne seg til å forbinde soverommet og senga med søvn, og ikke med det å ligge våken. Du bør da vente med å legge deg til du er så trøtt at du tror det er stor sjanse for å få sove, og dersom du blir liggende i mer enn kanskje 20 minutter uten å få sove, bør du stå opp igjen. Videre skal du stå opp til en fast tid hver morgen, og ikke sove på dagtid. Samme hvor trøtt du er. I tillegg til det gjelder selvfølgelig de vanlige søvnrådene: vær fysisk aktiv på dagen, få nok dagslys, ikke innta alkohol på kvelden, ikke innta koffein verken på ettermiddagen eller kvelden, unngå «blått lys» fra skjermer som mobiltelefoner og nettbrett på kvelden, ha det mørkt og kjølig på soverommet og så videre.

En enda strengere variant av dette er såkalt søvnrestriksjon. Det bør man nok helst gjøre i samråd med en terapeut eller lege, og når man har anledning til å være trøtt på dagtid. Det går ut på at man på en planlagt måte begrenser tiden i senga til den tiden man faktisk sover per natt. Hvis man har funnet ut at man kun sover fem timer i gjennomsnitt, skal man begrense tiden til fem timer, altså legge seg for eksempel klokka 01 og stå opp klokka 06, og holde seg våken på dagtid, samme hvor trøtt man er. Når man etter hvert sover mesteparten av «søvntiden», kan man gradvis utvide den med en halvtime av gangen, til seks, sju og kanskje åtte timer. Hvis man gjør dette skikkelig uten å jukse, vil 8 av 10 mennesker med alvorlige søvnvansker kunne gjenvinne en normal døgnrytme.

Men ikke alle trenger å gjør noe så avansert. Hvis søvnvanskene ikke er så alvorlige, blir det kanskje vel så viktig å ikke bekymre seg for mye om man ligger litt våken av og til.

Mennesker har varierende søvnbehov. Det er naturlig at man gjennom natten veksler mellom faser med dyp søvn og faser med lettere søvn. Det er også vanlig at søvnbehovet blir mindre med alderen.

Da jeg vokste opp, fikk jeg høre at kroppen får en hvileeffekt når man ligger i senga, selv om man ikke sover. «To timer våken i senga er verdt en time med søvn», fikk jeg høre. Jeg tror ikke denne påstanden er vitenskapelig bevist, men det har ofte hjulpet å tenke det.

Og når jeg velger å tro på det, føles i hvert fall litt mindre viktig om jeg sovner eller ikke. Og da blir sjansen kanskje litt større for å få sove igjen likevel.

Les også:

Les også

Drammens Tidende lanserer ny spalte om «hverdagspsyken»: – Psyke er noe vi alle har. Når alt kommer til alt, er vi ganske like

Les også

Savnet etter nærhet under koronaen er viktigere enn du aner

Les også

Eksplosjon i antall henvendelser til overgrepstelefon: – Bekymrer oss

Kommentarer til denne saken