Åtte råd fra ungdommen: Slik blir du et godt forbilde

«Jeg har lyst til å dvele litt ved det å være et godt forbilde – for hva er egentlig det», spør Kristin Oudmayeri denne spalten. Hun har også svarene, basert på samtaler med barn og unge om mobbing.  
ILLUSTRASJON: KARL GUNDERSEN

«Jeg har lyst til å dvele litt ved det å være et godt forbilde – for hva er egentlig det», spør Kristin Oudmayeri denne spalten. Hun har også svarene, basert på samtaler med barn og unge om mobbing. ILLUSTRASJON: KARL GUNDERSEN

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

SpaltistDe siste årene har jeg reist landet rundt og holdt foredrag for barn, unge og voksne. Jeg har hørt hundrevis av historier fra barn og unge om mobbing de selv har opplevd, eller mobbing de har vært en del av.

Sterke historier som formidler viktig kunnskap både om det som fungerer og ikke fungerer når barn og unge trenger hjelp i møte med mobbing.

I arbeidet med den siste boka mi «Mobbeboka. Alt du lurer på, men ikke tør å spørre om», var det viktig for meg å få fram barn og unges stemme. Jeg har derfor hatt mitt eget lille ekspertpanel med unge, som jeg har snakket med om hva det er viktig å gi voksne av råd når det gjelder mobbing. Her er noen av deres tilbakemeldinger:

1. Voksne må slutte å mobbe selv – de må være gode forbilder!

SPALTIST I DT: Kristin Oudmayer jobber i UNICEF Norge hvor hun leder «Du kan være Den ene». Hun holder foredrag om barns rettigheter, mobbing og psykisk helse. Oudmayer har skrevet flere bøker om mobbing, og har jobbet mange år i psykiatrien med barn som pårørende.

SPALTIST I DT: Kristin Oudmayer jobber i UNICEF Norge hvor hun leder «Du kan være Den ene». Hun holder foredrag om barns rettigheter, mobbing og psykisk helse. Oudmayer har skrevet flere bøker om mobbing, og har jobbet mange år i psykiatrien med barn som pårørende. Foto:

2. SLUTT å gi offeret skylda! Vi må bli trodd når vi sier ifra, hvis ikke tror vi at vi fortjener det vi opplever.

3. VOKSNE vet for lite om hva mobbing er. De skjønner ikke at det har forandret seg fra da de var små, og at det er veldig skjult nå.

4. VI forteller ikke alltid om det vi opplever – ikke til foreldrene våre engang. Voksne skal se etter mobbing og tørre å spørre oss om det.

5. FORELDRE må vite mer om hva de skal gjøre hvis de har barn som mobber eller blir mobbet. Det er ikke sikkert kjeft hjelper.

6. IKKE vært blind for at også ditt eget barn kan mobbe!

7. VOKSNE må slutte å mase om ting som «nå har du det vel bra?» og slutte å be oss om å ta oss sammen hvis vi er lei oss lenge. Voksne må skjønne at det ikke fungerer som en av og på-bryter.

8. FORELDRE må samarbeide med andre voksne og skjønne at de noen ganger må ta styringa så ingen blir utestengt.

Jeg har lyst til å dvele litt ved det å være et godt forbilde – for hva er egentlig det?

Vis forståelse. Vis og formidle forståelse når andre har problemer. Vær en voksen som undrer seg sammen med barna og som stiller spørsmål fremfor å fastslå «sannheter» om andre.

Hvis du fremmer åpenhet og toleranse hos barna, kan det forhindre at barn blir med på å stenge andre ute selv om de av og til oppfører seg litt annerledes, eller har andre interesser.

Snakk positivt om andre. Iblant har voksne konflikter gående, og kjenner behov for å blåse ut. Men det er kanskje ikke nødvendig å lufte frustrasjonen ved middagsbordet?

Selvsagt skal ikke barn skjermes helt fra at vi voksne også kan ha det vanskelig, men det er verdt å tenke over om det kan være lurt å vente til du har alenetid med en voksen.

På samme måte som vi kan etablere negative oppfatninger som sannheter, kan vi også forsterke relasjoner og etablere sannheter gjennom å snakke positivt om andre.

Tenk over hva du ler av og deler både i og utenfor sosiale medier. Hva får deg til å le, hvordan snakker du om andre mennesker, hva ser du på og hvordan kommenterer du programmer på tv?

Hva deler du i sosiale medier, og med hva slags humoristiske tilnærming? Kan det oppleves støtende og misforstås? Hvis ja, har det noen hensikt å poste det eller si det?

Spør alltid barn og unge om tillatelse til å legge ut bilder av dem.

Den senere tiden har det vært snakket mye om mobbing på nett, og barn og unge som uvørent deler bilder av seg og andre.

Som mange unge påpeker, er det ganske rart at voksne reagerer så kraftig på dette, og bekymrer seg så fælt, samtidig som de aldri har spurt sine egne barn om tillatelse.

Husk at barn og unge har rett til privatliv, og til å si sin mening om alle forhold som angår dem. Deres mening skal tillegges vekt.

PS. Husk at barn og unge ikke alltid gjør slik vi sier de skal, men at de ofte gjør slik vi gjør. Lærer vi barn og unge at det ikke er greit å snakke stygt om andre, at man skal være inkluderende, at man alltid skal spørre om tillatelse til å ta og dele bilder, må vi etterleve dette selv. Det er å være et godt forbilde.

LES DE SISTE KOMMENTARENE FRA DT-SPALTISTENE HER:

* «Jeg er kommet i en alder der ingen vil falle om (av bestyrtelse) om jeg skulle falle om»

* «Det var uventet progressivt fra en by jeg vurderte som i overkant traust og ujålete.»

* Drammen, Nordens Benidorm

* Velkommen til Odas valgomat

* Mitt land, ditt land, vårt land

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags