Om snøen som falt i år

Illustrasjon: Karl Gundersen

Illustrasjon: Karl Gundersen

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerDrammen i snø. Lysene flyter av sted. Tida står stille. Mens snøen laver ned.

En ørliten, sesongspesifikk omskriving av den kjente Ole Paus-teksten og Jonas Fjeld-sangen der altså.

Den har ligget høyt på min indre A-liste denne vinteren. Englene i snøen har knapt rukket å legge seg ned og markere seg før de er blitt snødd over på nytt. «Himmelens korrekturlakk», kalte Anne Grete Preus det i en av sine mer berømte metaforer, men i år har ikke snøen drysset pent og stille fra en liten Tipp-Ex-flaske, det føles som noen har helt ut hele korrekturlakkfabrikken – om igjen og om igjen.

Snøskuffa.

Ordet dekker ikke bare årets mest benyttede redskap så langt, men beskriver også en tilbakevendende apatisk følelse av at snøen som har falt i år har vært altfor våt, altfor tung og altfor omfangsrik. Den har dessuten kommet altfor ofte i løpet av natta, og er nådeløs mot slike ting som morgenlogistikk, framkommelighet for post og renovasjon og størrelse på innkjørsel.

Aldri har brøytebilen skuffet og frest mer snø INN i denne innkjørselen enn i år.

SPALTISTEN: Sven Ove Bakke (f. 1975) er lørdagsspaltens innflytteralibi. Han er tidligere profilert musikkskribent og kommentator i Dagbladet, jobber nå med markedsføring, PR og kommunikasjon og har bodd i Drammen de fire siste årene.

SPALTISTEN: Sven Ove Bakke (f. 1975) er lørdagsspaltens innflytteralibi. Han er tidligere profilert musikkskribent og kommentator i Dagbladet, jobber nå med markedsføring, PR og kommunikasjon og har bodd i Drammen de fire siste årene. Foto:

Det har til tider vært mulig å åpne konkurrerende virksomhet til alpinbakken i Aron etter at de har måket og skrapet seg ferdig. Aldri har snømengdene som raser ned fra taket bråket så mye og så ofte, og skapt så store hauger utenfor huset. Aldri har bilen som ikke står inne i garasjen, på grunn av alt rotet der, vært mer nedsnødd. Og aldri, aldri har det gått så langt som at man under snømåking opplever at snøskuffa knekker. Men det skjedde altså i år.

Dobbelt snøskuffa.

Jeg er i besittelse av cirka et halvt manns minne og har bare bodd i Drammen i fire år, men jeg sliter med å erindre at jeg har balet mer med disse uhorvelige snømengdene enn denne sesongen. Det er mulig at det kan framskaffes meteorologiske data som kan motbevise denne anekdotiske analysen, men det har lite å si.

Jeg snakker her primært om mental snømengde.

Og bakom synger skogene i Finnemarka og Strømsåsen, med milevis med nykjørte trikkeskinner, Instagram-vennlig skipanorama og annen friskusforfengelighet man simpelthen bare må distribuere via sosiale medier. Alpinbakkene i distriktet kan antakelig være åpne helt til Sankthans nå, med de enorme snømengdene som har falt og blandet seg med den kunstige snøen de vanligvis lever på. I år kunne man nesten stengt av kvartalene rundt Bragernes Torg og kirken og hatt ferdige løyper til skisprinten nå, og ikke vært avhengig av å hente ned lastebillass på lastebillass med snø fra nabolaget til Jonas Fjeld oppe på Konnerud.

Evnen til å håndtere de mentale snømengdene er antakelig en aldersgreie.

Representerer snøen muligheter for lek og moro, eller er den bare byrdefull? Mental snømengde er selvsagt beslektet med mental sol, som i seg selv er et veletablert forretningsområde som også går under navnet «Syden». To uker med sol kan smelte bort en god del mental snø, og en lang og våt sommer kan framstå som ganske fin bare fordi det var sol i de tre ukene du faktisk hadde ferie.

Et par gigantsnøfall og et par gigamåkinger er sånn cirka hva man må ta høyde for selv med omskiftelig klima og sesongvariasjoner.

Det er strengt tatt så mye ekstremsnø et gjennomsnittsmenneske tåler. Nå føles det som det har vært 10-15 av disse massive halvmetersnøfallene, og det er uutholdelig.

Gi meg et tegn. Gi meg en mening bak det som skjer. Drammen i uhorvelige mengder med snø. Et ekko av gråt svarer aldri mer.

LES DE SISTE LØRDAGSSPALTENE HER:

KRISTOFFER REINSFELT ARNESEN: Drømmen om Drammen

ODA RYGH: Snart er det vår. Forhåpentligvis.

KRISTIN OUDMAYER: Barns hemmelige mareritt

ALISA DAIC: De som verker etter et nettverk

JAN OVIND: Et farvel til vinteren

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags