Gå til sidens hovedinnhold

Bjarnes fotballiv slutter ikke her

Artikkelen er over 6 år gammel

Som så ofte før jogget han til trening. Likevel er det en helt spesiell tirsdag. Snart skal tårene komme.

NEDRE EIKER: Stadiongata. Straks er Bjarne Kortgaard Ingebretsen ved fotballbanen som i mange år har vært som et hjem for ham.

Nå skal spillerne og kameratene få beskjeden, avgjørelsen som det har vært så vanskelig å ta.

26-åringen kjenner han gruer seg.

BAKGRUNN: MIF-kapteinen legger opp

Kameratskapet

Hvem husker sin første fotballtrening fra man var fem år gammel?

Bjarne Kortgaard Ingebretsen gjør det. Det var med gutta som var ett år eldre. På grusbanen der Mjøndalshallen ligger i dag vant laget hans 2-0, og det var han, den nye mørkhårede gutten som satte det siste skuddet mellom kjeglene.

Det var starten på et uatskillelig ekteskap mellom han, klubben og den brune drakten.

– Stoltheten. Jeg tror ikke det går an å forklare. Den bare er i kroppen din, sier 26-åringen.

Selv om han har spilt i andre klubber – og tatt bronsemedalje i Tippeligaen med Lyn, har Mjøndalen alltid hatt en spesiell plass i Kortgaard Ingebretsens hjerte.

For eikværingen er ikke fotball først og fremst en jobb, penger og berømmelse. Som 13-åring ble MIF-laget hans splittet i et første og annetlag.

Bjarne var blant de beste, men det var ikke de nærmeste kompisene. Kortgaard Ingebretsen valgte kameratene.

INNSPILL: Et brunt hjerte av gull

Presset seg maksimalt

– Laget var ikke all verden, men jeg trivdes utrolig godt der. Det er nok det jeg husker best fra barndommen, sier 26-åringen.

Nå står han i garderoben. Det er tirsdag 5. august. Bjarne Kortgaard Ingebretsen forteller lagkameratene at han legger opp i en alder av 26 år.

Han orker ikke kjempe mot det høyre kneet lenger. Kneet som iblant gjør at det er vondt å stå opp om morgenen. Han har forberedt hva han skal si. Likevel kommer tårene.

Samtidig føles skuldrene ti kilo lettere. Bjarne Kortgaard Ingebretsen vet han har gitt alt for å komme tilbake fra skadeplagene som startet for to år siden.

I fjor sommer var det så ille at han ikke hadde følelse i beinet og knapt kunne gå. I 2,5 måneder lå han rett ut på sofaen. Hver morgen måtte han til legen for å få renset såret.

Under bandasjen kunne han se nesten helt inn til beinet. Likevel kom han tilbake. Gutten som har opplevd å bekjempe nedrykksspøkelset, ta bronse i Tippeligaen, sitte på benken i en cupfinale og spille viktige kvalikkamper.

Likevel var comebacket mot Vard Haugesund i oktober en stor personlig seier for Mjøndalen-gutten. Lykken ble kortvarig. Kneet er bare blitt verre.

Etter måneder med grubling kom han i forrige uke fram til at nok var nok.

Det tar på mentalt når du hver dag ser lagkameratene gå ut på banen og gjør det du elsker mest av alt, mens du selv for gang nummer 1.000 setter deg på spinningsykkelen.

LES OGSÅ: Målhelten mistet aldri troen

Trenerambisjoner

Folk som kun ønsker han vel, lurer hele tiden på når han er tilbake. Hva skulle han svare denne gangen? Det gikk ut over humøret.

Bjarne setter på en ny kanne kaffe. I gangen henger den brune MIF-drakten. Chihuahuaen Messi løper rundt og tøffer seg. 26-åringen tror det kan ta måneder før han virkelig forstår at 20-års fotballkarriere er over.

Det velkjente smilet er likevel der. Samboeren Tone er høygravid. Et hus pusses opp og plenen må klippes. En ny hverdag krever allerede en Bjarne i godt gammelt slag.

– Jeg vet ikke hva som venter og hvor mye jeg vil savne å reise på trening, sier han.

Men Bjarne Kortgaard Ingebretsen kommer ikke til å forsvinne. Han har ambisjoner om å bli trener på høyt nivå. I vinter skal han begynne å lære. Kun 1. kapittel i hans fotballhistorie er over.

LES OGSÅ: – Veldig glad for laget, veldig deppa på egne vegne

Andre saker på dt.no:

Kommentarer til denne saken