Bronsemedaljer mot alle odds

BØR VÆRE STOLT. DHK-trener Kristian Kjelling har nok tenkt mange tunge tanker underveis i sesongen, men han har sin del av æren for at DHK endte opp med bronsemedaljer til slutt.

BØR VÆRE STOLT. DHK-trener Kristian Kjelling har nok tenkt mange tunge tanker underveis i sesongen, men han har sin del av æren for at DHK endte opp med bronsemedaljer til slutt. Foto:

Søndag kveld får DHK-spillerne bronsemedaljen rundt halsen etter siste serieomgang mot Nærbø. Det skal ikke være mulig med all de problemene trener Kristian Kjelling har stått overfor denne sesongen.

DEL

KommentarJeg tippet Drammen Håndballklubb på sølvplass denne sesongen. Det ble bronsemedaljer. Men sølvtipset ble levert på et tidspunkt da kartet ennå ikke viste alle motbakkene trener Kristian Kjelling skulle stå overfor.

Måten han har taklet utfordringene på, er rett og slett imponerende. En annen ville kanskje bare slått ut med armene, og sagt at dette er håpløst. Og ropt på mer penger til spillerkjøp. Kjelling har lett etter alternativene i den spillergruppen han har hatt, og han har funnet dem og løftet dem fram til det til slutt endte med bronse.

Uten tvil eliteseriens trenerprestasjon denne sesongen. 

Av en spillertropp på 17, er det i øyeblikket kun tre spillere, de tre strekspillerne Joakim A. Hykkerud, Espen G. Våg og Lasse L. Thorsbye, som ikke har stått over en seriekamp, cupkamp eller europacupkamp på grunn av skade.

Kjelling innrømmer da også at bronsemedaljer er i overkant av hva man da kan forvente, og at han har hatt sine stunder med frustrasjon, og at han gang på gang har tenkt hva nå?

Nå kan det vel ikke bli verre?

Men jo da, det ble det.

Fra dag 1

Før det i det hele tatt var kastet en eneste ball i oppkjøringen forsvant nysigneringen André Christiansen ut med korsbåndskade på en landslagssamling. Den venstrehendte vestfoldingen var tenkt å løse DHKs utfordringer på høyrebacken denne sesongen.

Erik Skifjeld Alm hadde startvansker på sesongen, og Johannes Hippe ble også lenge programhelt med sin akillesskade. Han var ikke på banen denne sesongen før i bortekampen mot Halden 30. januar. 

Da det nærmet seg seriestart ble plutselig Hermann Vildalen solgt til danske Esbjerg, angivelig for et beløp DHK ikke hadde råd til å si nei til. Så pådro Ola Romsås seg en kneskade som plaget ham hele høsten. Han rakk kun sju seriekamper før det ble bestemt at han skulle kneopereres. Hans fire mål i hjemmeseieren over ØIF Arendal 9. november var det siste han gjorde denne sesongen.

Kanskje den største utfordringen kom allerede i  serieomgang 2, i hjemmekampen mot Falk 5. september. Da ble Gøran Sørheim kneskadd, og han var ikke tilbake igjen før i hjemmekampen mot Kolstad 28. november. Litt større krise ble det da Oskar Olafsson, også han bakspiller, pådro seg en kneskade og meldte seg ut av leken.

Roy Johnsen

Roy Johnsen Foto:

Målvaktsvikarer

Som om ikke det var nok skrev de to målvaktene seg inn på skadelisten i samme kampen,  i bortekampen mot Elverum 31. oktober. Mathias Kolstad Holm med et fingerbrudd og Andreas Björkmann-Myhr med en langvarig lyskeskade. De to kom imidlertid tilbake i slutten av januar, og spilte avgjørende roller da bronsemedaljene ble sikret med solid spill i februar og mars.

At Aksel Horgen, en av seriens  toppscorere, mister resten av sesongen etter å ha fått skulderen ut av ledd borte mot Kolstad 20. februar, at Håvard B. Johannessen og Adrian Aalberg var borte i seks uker med skader i legg og akilles da det nye året startet, hører også med til den lange skadehistorien.

Før serien avsluttes med hjemmekamp mot Nærbø søndag har DHK tapt sju seriekamper på veien mot 3.plassen, og jeg er sikker på at både trener Kjelling og spillerne vil tenke tilbake på noen av de tapene, og irritere seg grønne over måten de kom på.

Best mot de beste

For DHK har vært best mot de beste, med både seire og jevne og spennende kamper mot Elverum og ØIF Arendal. Men bortetapet for Bækkelaget, det sjokkerende timålstapet for Runar på hjemmebane, hjemmetapet for Kolstad i Gøran Sørheims comeback etter kneskaden, og måten de avsluttet bortetapet for Fyllingen på, må bli tema når sesongen oppsummeres.

Forhåpentligvis ikke før i juni. For går DHK hele veien gjennom sluttspillet, er siste finaledag nå datofestet til 29. mai.

Artikkeltags