DRAMMEN: Nå – 16 år etter – har Åskollen vunnet kretsmesterskapet for alle divisjoner. I dag spiller klubben sin aller siste kamp – en opprykkskvalifisering til 2. divisjon mot Førde.

Etter det er gutteklubben i gult og sort historie.

– Vi har rett og slett vokst oss ut av Åskollen, sier Jarle Finnestrand.
Men, mer om det senere. Vi skrur tiden tilbake til Vestfossen, et par måneder etter at Danmark vant EM-gull i fotball.

BURSDAG
Johnny Solberg, Tom Roger Delsbekk og Øyvind Fjeld har feiret sistnevntes 25-årsdag. De andre gjestene er reist hjem, men vår trio snakker fotball. Alle er fra Åskollen og alle har spilt i Glassverket i yngre dager. Men lagene de spilte på ble nedlagt, og de måtte slutte.

I årenes løp er det blitt noen bedriftskamper, men de har lyst på mer.

Glassverket er ikke aktuelt, det består av en gjeng spillere som ikke opplevde å miste tilbudet sitt i guttedagene.

– Vi kunne jo ikke bare troppe opp der ti år etter at vi ga oss, sier Johnny.

I løpet av to timer har han rablet ned klubbens vedtekter, over 30 aktuelle spillernavn står på blokka, draktfarger er bestemt og logo tegnet.

– Utrolig hva man kan få til på to timer i fylla, ler Johnny.

Han husker to av vedtektene: Aldri å bli pålagt dugnadsarbeid, eller trening.

En uke senere møter 23 mann mellom 21 og 28 år opp på stiftelsesmøtet i Børsen på torget i Drammen. I dag ligger klesbutikken Indiska der.

Rundt nyttår begynner de første treningsøktene. Målet er enkelt: Rykke opp fra 7.- til 5. divisjon på to år for å slå storebror Glassverket.

– Glassverket spilte da i 3. divisjon, men vi regnet med at de ville rykke ned to divisjoner på to år. Noe de gjorde. Men vi klarte ikke våre opprykk, minnes Johnny.

DEBUT MED 1-17
Siden troen på egne fotballferdigheter var så stor, trengte man ikke trene mer enn en gang i uken. Og da april kom, var det en som kjente en på old boys-laget til Vestfossen. Treningskamp ble fikset på grusen i Hokksund, motstanderne hadde en snittalder på 55 år.

– Vi tapte 17- eller 19-1. Og jeg ble kåret til Åskollens beste. De sto stille og rundspilte oss, sier keeperen Johnny – han ble bare kalt Puma Solberg etter en tegneseriefigur fra Tempo på 70-tallet.

Kattekjappe reaksjoner hjalp ikke da serien startet heller. Hyggen vant 17-1.

– Da skjønte vi at vi måtte begynne å trene to ganger i uken.

Det hjalp, for Åskollen ble nummer fire. Samme plassering året etter ga det første opprykket på grunn av serieomlegging.

KRISE
Så – i 1996 – holdt hele klubben på å dø.

– Det året var vi 22 spillere, 16 betalte kontingent, fem-åtte møtte på trening og 12 på kamper, erindrer Solberg.

Året før hadde Leif Helge Nordahl kommet til klubben, og han hadde nå tatt på seg vervet som trener. Siste seriekamp det året måtte vinnes for at Åskollen ikke skulle rykke ned og gå i oppløsning.

Tyr ble slått 1-0 etter scoring i det 80. minutt. Samtidig vant Moingen og hjalp Åskollen til ny kontrakt. Da var Nordahl lei av å ringe spillere og spørre tilskuere om hjelp for å stille fullt lag.

Isteden tok han en telefon til gamle lagkamerater fra juniortiden i Drafn. Dermed stilte Åskollen med nytt og slagkraftig mannskap i 97. Fra den gamle gjengen var bare fire-fem stykker igjen.

Siden har pilen bare pekt en vei for Åskollen. Og alle årene med Nordahl ved trenerroret. Men – seriøsiteten var en noe annen den gangen.

Som da laget skulle spille dobbeltkamp i Hallingdal, mot Geilo lørdag og Hemsedal søndag.

– Alle var enige om at det ikke skulle være noe fyll, vi skulle spille to kamper på to dager.

Åskollen fikk ikke låne ballen av Geilo og tapte 9-0. Laget reiste videre til Hemsedal og innlosjerte seg i leilighetene. Etter en time var alle spillerne borte, og Nordahl ante ugler i mosen. Han fant igjen hele gjengen i pianobaren på andre siden av gata.

– Da ga jeg opp og ble med jeg også. Men jeg er jo egentlig seriøs, for det er moro å vinne fotballkamper, sier Nordahl.

TUFTET PÅ GLEDE
Mye har forandret seg fram til i dag. Spesielt den nevnte seriøsiteten i spillergruppen. Men fortsatt er det en ting som ligger i bunnen. Selve grunntanken i Åskollen.

Og i Nordahls fotballfilosofi: Fotballglede.

– Da vi startet klubben var det ingen som skulle få kjeft fordi de prøvde et hælspark på egen 16-meter, sier Johnny.

Og miljøet må ha vært godt.

– Det spesielle er at ingen spillere har sluttet i klubben før vi er kommet opp i 3. divisjon. Alle har likt seg så bra at vi har måttet sparke dem nedover på B-, C-, eller old boys-laget, sier Nordahl.

Suksessen har også vært formidabel. I år tok klubben tre KM-titler. For old boys (med Solberg som keeper og Finnestrand på banen), i 7. divisjon med tredjelaget (Finnestrand på banen) og i 3. divisjon med førstelaget (Nordahl som hovedtrener og Finnestrand som hjelpetrener).

I dag skal punktum settes mot Førde, som leder 2-0 etter den første kampen. Johnny Solberg synes ikke det er vemodig at Åskollen blir Drammen Fotballklubb neste år.

– Nei, det er genialt. Vi er ikke store nok som en bydelsklubb, sier han.

Kampstart er klokken 1500 – på Kollen Arena. I Åskollen har man sansen for litt "schwung" – andre kaller banen Åskollen kunstgress. Eller Glassverket kunstgress.