Nabofeiden

<b>DUELLANTENE.</b> Vegard Tandberg (i blått oppe til venstre), Kjetil Johnsen (blå), Lars Erik Martinsen (t.h. nede) og Vegard Dokken har spilt både for Åmot og Mjøndalen på A-lagsnivå. FOTO: PER ABRAHAM GRENNÆS

<b>DUELLANTENE.</b> Vegard Tandberg (i blått oppe til venstre), Kjetil Johnsen (blå), Lars Erik Martinsen (t.h. nede) og Vegard Dokken har spilt både for Åmot og Mjøndalen på A-lagsnivå. FOTO: PER ABRAHAM GRENNÆS

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Åmot har mest penger - Mjøndalen best treningsforhold. Ellers ser ikke de fire som har spilt i både brunt og blått noen store forskjeller.

DEL

-Gammel storhet teller ikke, det er pengene som rår i dag, sier Kjetil Johnsen.
Han var brun fra 1994 til 2000 - nå er han blå. Åmot-blå.
-Det er noen som har det fett i Åmot ja, smiler han - til samtykkende nikk fra Vegard Tandberg, Vegard Dokken og Lars Erik Martinsen.
Budsjettet viser imidlertid ingen stor forskjell, kanskje er det hele en myte. Mjøndalen har et budsjett på 1850000, Åmot har to millioner. I begge klubber får spillerne kun dekket reiseutgifter - med ett unntak i Mjøndalen (Adrian Paul) og tre i HBK (Magnus Breiland, Leif Arne Brekke og Christian Smerud). Sistnevnte er forøvrig lønnet av Hønefoss, moingene betaler leie for ham.

KULTUR. Vegard Dokken (blå i 2006) gikk til Mjøndalen fordi han vil være med på en opptur som skal ende i 1. divisjon.
-Jeg tror mulighetene er større i Mjøndalen for å etablere et lag i 1. divisjon. Toppfotballkulturen sitter fortsatt i veggene, sier han.
Og mener nyopprykkede MIF av den grunn var langt bedre forberedt på 2. divisjon enn det Åmot var da de var nyopprykkede i fjor. Det gjenspeiler også resultatene.
Lars Erik Martinsen (blå i 2006), valgte brunt for å slippe å pendle så langt fra Konnerud. Vegard Tandberg vendte nesen hjem da Åmot rykket opp i 2005, etter to sesonger med ambisjoner om det samme i brunt.
-Da var det stor forskjell på klubbene, da begge var i 3. divisjon. Nå er nok forskjellene utjevnet, tror han.

TRENING. Men ikke helt på treningssiden. I vinterhalvåret savner Tandberg den brune drakten. Når snøen laver ned og han må skli rundt i 17 minus ute på en grusbane. Den nye kunstgressbanen har dog hjulpet mye, men den kompenserer ikke for MIF-hallen.
-Det gir en ekstra motivasjon og kunne ta på kortbuksa å gå inn og trene i januar og februar, i den tyngste treningsperioden, mener Martinsen.
Treningskulturen var da heller ikke den beste på Åmot i fjor.
-På enkelte treninger var det åtte-ni spillere, andre 17, sier Kjetil Johnsen.
Da var det bare tre ukentlige fellesøkter pluss en egentrening. Nå har de økt med en felles, og er likt med mjøndølingene som også har en ekstra restitusjonsøkt dagen etter kamp.
-Fire fellestreninger er et minimum for å henge med i 2. divisjon. Det er en vanskelig divisjon sånn sett, for du må trene mye, samtidig som klubbene ikke har råd til å ha profesjonelle spillere, sier Martinsen.
Både i Mjøndalen og på Åmot er treningsoppmøtet bra.
-Men vi vet hvem som skulker egentreningen, flirer Johnsen.
Tandberg mener uansett laget er mye bedre trent enn i fjor.
-Da tapte vi den siste halvtimen, nå avgjør vi kampene da.
Uansett tror alle de fire det blir en jevn og tett kamp i dag. Mellom to jevne lag.






Vi vet hvem som skulker egentreningen.
Kjetil Johnsen, Åmot

Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra arrangement du ønsker å dele i Drammens Tidende.

Artikkeltags