Det er mange som vil ha en hånd på rattet i Drammen Arbeiderparti om dagen.

På papiret sitter ordføreren og hennes nærmeste krets på den formelle makta gjennom sitt virke i kommunestyregruppa. De består foruten Monica Myrvold Berg av gruppeleder Lina Strandbråten, leder i Drammen Ap, for tiden Hilde Klæboe, og hovedutvalgsleder i helse og omsorg Eivind Knudsen.

En kanskje litt spesiell ordning i Drammen Ap er at også medlemmene stadig vekk innkalles når viktige saker skal avgjøres, slik at alle skal få være med.

I det siste har også LO med full tyngde meldt seg på i kampen om ha kontroll på styrepinnen og dermed den politiske vindretningen i partiet.

Det interessante er at det er en helt bevisst strategi fra LOs side. Rørslas kvinner og menn skal ikke bare pusle med organisatoriske ting, slik de har gjort de siste årene. Nå har de bestemt seg for å utøve politikk.

Og det merkes allerede.

I april gikk det ut et brev fra fjerde etasje i Folkets Hus. Det var signert lederne for de største fagforeningene i LO, med adresse til styret i Drammen Ap, til ordfører Monica Myrvold Berg og Aps gruppeleder Lina Strandbråten.

Beskjeden var tydelig: Dere må snu i saken om politikerlønninger. LO mente timingen for å øke de folkevalgtes godtgjørelser var elendig. At det var helt feil signal å sende til velgerne når folk flest må stramme inn livreima og kommunens mange virksomheter og dermed ansatte står overfor store innsparinger.

– Det vitner om en viss hodeløshet, tordnet LO-leder Jan Petter Gundersen i Drammens Tidendes spalter.

Forrige uke ble Drammens Tidende invitert til fjerde etasje i Folkets Hus. Der skulle Aps rørsla-alibier Gard Hofsvang og Øyvind Hvidsten stille opp sammen med Petter Dreier fra LO Buskerud og fortelle at Ap har snudd om politikerlønninger.

Oppdrag snuoperasjon var utført fra LOs side. Og tirsdag måtte Ap legge frem et ganske annet godtgjøringsforslag enn de først hadde sett for seg da de la frem det opprinnelige forslaget sammen med Sp, Høyre, Frp og KrF. Resultatet er en årlig innsparing på nesten 1,3 millioner kroner, og en fjær i hatten fra LO.

Men LO har flere saker de ønsker å få snudd.

I tirsdagens kommunestyre kom Ap med et forslag om at drammensmodellen for et seriøst arbeidsliv ikke bare skal ha et krav om to, men kun én underleverandør. Akkurat slik LO ønsker. Aps opprinnelige argument om at et så strengt krav kan slå negativt ut for lokale småbedrifter som ønsker å delta i anbudskonkurranser, ble satt til side for å please vennene i LO.

Uansett stilte LO med kaker i rådhuset for å feire det hele. En seier og det viktigste som har skjedd for fagbevegelsen i Drammen på mange år for å forhindre sosial dumping, ifølge LO.

Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen, slo Ap-høvding Martin Kolberg fast fra landsmøtets talerstol i 2005 da han var partisekretær. Og det er denne strategien LO i Drammen nå forsøker å blåse liv i igjen.

Ikke overraskende, for koblingen mellom Ap og LO har både lange og dype røtter. Likevel har forholdet vært litt complicated i det siste.

Særlig har sykehjemsnedleggelsene på Konnerud og Gulskogen vært et irritasjonsmoment blant Fagforbundets medlemmer. Ikke fordi de mener at nedleggelsene ikke var nødvendig, men fordi de følte at de verken ble sett eller hørt i prosessen.

I LO er det heller ikke uvesentlig hvor ordføreren er organisert. Som lærer er hun nemlig medlem i Utdanningsforbundet og ikke i et LO-forbund. Det har falt mange LO-organiserte tungt for brystet og bygger ikke opp under den motivasjonen som trengs for å stille lojalt opp med roser og flyers når valgkampen starter for alvor.

LOs strategiske plan er å skape bedre stemning i rosenes leir og dermed sikre et ikke ubetydelig grunnfjell av potensielle Ap-velgere. Å brushe opp det såkalte fagpolitiske samarbeidet, med Gard Hofsvang i spissen, og binde Ap-ledelsen hardere til masten er et ledd i denne masterplanen.

Ap i Drammen har ingen velgere å miste inn i en valgkamp der de ligger an til å miste både makt og ordførerkjede. Drammens Tidendes siste meningsmåling viser et Ap i tilbakegang, mens Høyre fosser frem.

Det kan godt hende at LOs maktdemonstrasjon er riktig hestekur for Ap. Spør du LO, er de bombesikre på det. At det som er bra for LO, også er bra for Ap.

Samtidig er Aps tette bånd til fagbevegelsen og LO en rød klut for mange. Ikke minst kan mange av de såkalte lillavelgerne, de som står og vakler mellom Ap og Høyre, styre sin begeistring for akkurat denne koblingen.

For tiden er det denne velgergruppen Ap sliter med å holde på, og som sørger for oppturen for Erna og Høyre.

Utfordringen for Ap er todelt: Å bevare husfreden i Folkets Hus, men samtidig å stagge et LO som har fått smaken på makt.