Gå til sidens hovedinnhold

Store forskjeller er gift for samfunnet, og forskjellene i Norge øker

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Det er jo flott at noen blir rike i dette landet.»
«Det er ikke så mange rike her i landet, for det er vanskelig å bli rik i Norge.»
«Du er bare misunnelig.»

Slikt hører man jo rett som det er, ikke minst fra dem som sjøl sitter trygt i det eller snakker fra Høyres eller Frps partikontor.

Men store forskjeller er gift for samfunnet, og forskjellene i Norge øker. Jeg skal etter hvert si hvorfor.

Buskerud-benken - Arne Nævra

Hver uke skriver en representant fra Buskerud-benken på Stortinget i Drammens Tidende. Denne uken skriver Arne Nævra fra SV.

Kommende uke er det Masud Gharahkhani fra Ap som har ordet.

Tradisjonelt har forskjellene her til lands vært små. Det har skapt tillit mellom lag av befolkningen og til myndighetene. Man har kunnet ta felles løft – for velferd og utvikling av landet.

Men så har det skjedd noe. De siste tiår, og spesielt etter at den høyrestyrte regjeringa overtok i 2013, har de rike blitt styrtrike, millionærer har blitt milliardærer. Statistisk sentralbyrås nye tall fra før helga viste at den rikeste én-prosenten i Norge mottar 19 prosent av all inntekt. Tidligere antok man at dette tallet var rundt ni prosent. På mange måter har vi «pyntet på» forskjellene i årevis fordi man ikke har tatt med verdiene som de rikeste har liggende i selskapene sine.

De nye tallene viser at rundt 370 mennesker tjener seks prosent av all inntekt her i landet. Om vi ser på forskjeller i formue, så ser vi at den rikeste tidelen i Norge nå eier mer enn halvparten av all nettoformue. Ulikhetene i formue er nå på høyde med Storbritannia.

Er det mulig, tenker du. Like stor ulikhet som klassedelte Storbritannia – med adel, kostskoler og en haug med privatisert velferd? Ja, slik har det blitt. Norge har per innbygger flere milliardærer enn USA.

Samtidig kunne NTB melde i mars i år at nærmere 111.000 barn i Norge i 2018 bodde i husholdninger med vedvarende lav inntekt. Det er disse vi vanligvis kaller fattige barn. Tallet har bare økt de seinere år. Blant de 15 største kommunene i 2018 var det Drammen som hadde den største andelen barn med vedvarende lav inntekt. Andelen var på 18,7 prosent. Til orientering var andelen i Drammens nabokommuner, Asker og Bærum, sju prosent.

Et knapt flertall av barna har innvandrerbakgrunn, men ifølge myndighetene er det også tre andre kjennetegn på en barnefamilies risiko for lavinntekt:

  • Barnefamilier med enslige forsørgere.
  • Barnefamilier med foreldre med lav utdanning.
  • Barnefamilier der foreldrene er arbeidsløse eller har et dårlig betalt yrke.

Hva har regjeringa gjort? De har tatt store grep i feil retning. Dette er selvsagt bevisst høyrepolitikk. Hadde det ikke vært det hva skulle vi da med Høyre? Det er deres funksjon. De tror helt sikkert at dette er til gagn for næringslivet. At det som er bra for næringslivet er bra for alle. Så får de rike Høyres og Frps gave og bli enda rikere. Vinn-vinn.

Men så enkelt er det ikke.

Mer av Arne Nævra:

Les også

Hvaloljen i Sørishavet ga oss rikdom i 60 år. Fossiloljen har gitt oss rikdom i nye 60 år. Men hva nå?

For økonomisk ulikhet er nedbrytende for samfunnet. Konsekvensene av ulikheten sniker seg inn over alt. Det rammer oss alle. Det er ikke bare Nævra og SV som sier dette. Mektige organisasjoner som OECD og Verdensbanken, som ikke akkurat er venstrevridde, sier klart at mindre forskjeller skaper større økonomisk vekst. Kanskje ikke så merkelig. Når brede lag får større kjøpekraft stimulerer det økonomien mer. Dessuten. Mindre forskjeller skaper tillit, og det trengs mindre ressurser til kontroller, påsyn og straff.

Så hva kunne og burde regjeringa gjort? De kunne for eksempel hatt en annen skatteprofil. En profil som skatter de med høy inntekt og gir skattelette for de med mindre slik SV foreslår hvert år. I stedet har de gitt størst skattelette til dem som har mest fra før.

Regjeringa har sagt nei til milliarder av velferdskroner ved å senke formuesskatten og dermed øke forskjellene. Boligpolitikkenhar skapt et A- og B-lag der mange aldri blir i stand til å eie egen bolig, men der mye av inntektene går til dyr husleie.

Regjeringa kunne med ett eneste grep ha fjernet en stor del av barnefattigdommen ved å øke barnetrygden til prisstigningsnivå de siste åra. Takk til KrF som har fulgt SV et stykke på veien og fikk økt den bitte litt med sin inntreden i regjering.

Andre fra Buskerudbenken:

Les også

Har vi et rasismeproblem i Drammen?

Les også

Å rive statuer gir ikke mindre rasisme

Les også

Lokale høyrepolitikere beskytter egen regjering og krever brutale innsparinger av velferden i Drammen

Les også

Ap, regjeringa og Frp presenterte ikke nærpolitireformen på en ærlig måte

Kommentarer til denne saken