Større og færre skoler, dyrere barnehage og SFO eller eiendomsskatt? Velg selv!

Av

Mange valgløfter står for fall når kommunens folkevalgte skal kutte hele 250 millioner kroner. I tillegg til korona må de velge mellom pest og kolera.

DEL

Meninger Oslo har det, Bergen har det, Lillestrøm har det, Trondheim har det, Fredrikstad har det, Kristiansand har det, og Tromsø har det. Til og med Stavanger har det.

Vi snakker selvsagt om den forhatte eiendomsskatten, som stadig flere kommuner tyr til for å tette budsjetthull, bygge nye skoler og opprettholde et anstendig tjenestetilbud til innbyggerne. I 2019 hadde 288 kommuner på en eller annen måte innført eiendomsskatt på bolig, ifølge Huseierne.

Av landets største byer har Drammen vært et hederlig unntak, sammen med rike vekstkommuner som Asker, Bærum, Sandnes og Lier. Bare SV og Rødt har turt å nevne eiendomsskatt når det stunder mot valg. Resten har lovet velgerne på tro og ære at eiendomsskatt er uaktuelt i Drammen.

Men da gruppelederne var samlet til digitalt budsjettseminar fredag formiddag for å komme med innspill til hvordan Drammen skal løse sine mildt sagt dystre økonomiske utsikter, ble eiendomsskatten trukket opp av hatten. Først i en bisetning av økonomidirektøren, deretter som et forslag om å bare utrede «en mest mulig harmløs skatt», signert MDGs Ståle Sørensen. Men bare i løpet av noen minutter hadde utspillet kulminert i et harmdirrende leserinnlegg til Drammens Tidende fra Høyres formannskapsmedlemmer, et oppslag på dt.no og et verbalt munnhuggeri på Facebook mellom Frps Kristin Gjerde og Aps Lina Strandbråten.

«Nå får du gi deg, Lina. Dersom dere ikke er enige med Sørensen her, bør dere vel bryte hele samarbeidet», skrev Gjerde.

– Jeg blir skremt når man snakker om en minst mulig harmløs eiendomsskatt, kvitterte Høyres gruppeleder Kristin Surlien fra sitt hjemmekontor.

Det skal nemlig merenn kommunesammenslåinger og en korona-krise for å endre på dette: Det blir ingen eiendomsskatt i Drammen. Punktum finale. Selv om det alene kunne løst hele det økonomiske uføret kommunen har havnet i.

Faktum er at Drammen ligger an til å bruke 100 millioner kroner mer enn kommunen har råd til, og det store pengesluket er helse og omsorg. Da er ikke utgiftene som følge av korona-tiltakene regnet med, som beløper seg til drøyt 50 millioner kroner i måneden. Det er bare å grue seg til sluttsummen på denne regningen. For å skape et større økonomisk handlingsrom på sikt, mener økonomidirektør Trond Julin at kommunen i tillegg må kutte 150 millioner kroner.

Totalt må de folkevalgte i løpet av månedene som kommer, finne ut hvilke plusser og minuser som skal få kommunebudsjettet i balanse, aller helst i pluss. En innsparing på minst 250 millioner kroner.

Siden eiendomsskatt er like kontroversielt som bompenger, og et ostehøvelkutt ifølge de folkevalgte er helt uaktuelt, må det kuttes eller hentes inn penger på annet vis. Det kan bety at SFO/AKS blir dyrere, at gratisplasser og moderasjonsordninger i barnehagene faller bort og at andre kommunale avgifter økes. Andre løsninger er å satse på større og færre sykehjem og større og færre skoler. Eller å sentralisere mer av kommunens tjenester, stikk i strid med kommunesammenslåingens intensjoner. Alt dette er upopulære tiltak fordi det vil ramme innbyggerne på ulike vis.

Derfor kan det selvsagtværefristende å kakke hull på sparegrisen, altså å hente penger fra kommunens fond og selskaper. Det vil imidlertid være en lite langsiktig strategi fordi man etter hvert vil sitte igjen med mindre avkastninger, og dermed mindre penger å levere skole og helse for i fremtiden. Stemningen er heldigvis laber blant de folkevalgte for å ty til denne løsningen.

Mange valgløfter og fagre visjoner står uansett for fall i tiden fremover. Selv erkerivalene Ståle Sørensen og Fredrik A. Haaning (H) er enige om det. Åskollen skole henger muligens i en tynn tråd, selv om en vraking vil være et dyrt valgløfte å kaste inn i potten. Trenden er likevel klar: Det blir færre barn og langt flere eldre i kommunen. Behovet for sykehjem synes større enn behovet for nye skoler. Men dersom politikerne satser mer på å trekke flere småbarnsfamilier til kommunen, noe som vil bety større vekst og økte skatteinntekter, kan dette bildet endre seg igjen.

Nå handler det om å finne de kuttene som smerter minst, og de løsningene som er mest bærekraftig på sikt. Sps gruppeleder Gro Nyhus uttrykte fredag optimisme fra sitt hjemmekontor: Det går an å se muligheter i kuttene. Det er en bragd i seg selv, her vi står midt i en koronakrise, og skal velge mellom pest og kolera.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags