2021 vil bli stående som det mørkeste året i klubbens 114-årige historie.

Påstander om rasisme rystet klubben i grunnvollene, og førte til et mannefall i ledelsen uten sidestykke i norsk fotballhistorie. Til slutt er det bare fungerende styreleder Elisabeth Lohk igjen til å representere klubben utad, og behandle dommen fra fotballforbundet.

Godsets andre krise har langt dypere røtter, nemlig til jubeldagene i 2013. Suksessens pris var spillerflukt og Deilas avgang året etter. Med få unntak har ikke Godset klart å erstatte solgte spillere med tilsvarende kvalitet.

Med Skullerud kom laget så langt ut av komfortsonen at tidligere suksesskriterier som 4-3-3-formasjonen, en definert sentrallinje mellom lagdelen med mer, ble en fjerndrøm. For toppfotball handler om kontinuitet og organisasjonsutvikling.

Erik Espeseths avgang i 2016 ble en ny svekkelse av organisasjonen, en utadvendt daglig leder som så «djevelen i detaljer», var handlekraftig og offensiv. Mye ble lagt på dyktige Jostein Flo sine skuldre.

DTs ansvarlige redaktør om krisen i Strømsgodset:

Les også

En ny begynnelse: Til det beste for Godset

Etter hvert begynte nok slitasjen å melde seg, for hvordan skal man ellers forstå uttalelsen høsten 2018: «Vi er en mindre klubb i Eliteserien som har overprestert i mange år»?

Mer enn noe annet må Godset etablere et nytt «dream team» i organisasjonen. Det er ikke nok å lage gode rutiner for klubbdrift, åpenhet og mediehåndtering, det må skapes en kultur for samhold og konstruktiv kritikk når situasjonen krever det.

For å si det som Bjørnson: Fred er ei det beste, men at man noe vil.