Arealdisponering i kommunen er et av de aller største styringsverktøyene som politikere i kommunenorge har for å forme fremtiden. Derfor reviderer man hvert fjerde år arealplanen i kommunen. Denne er naturlig nok påvirket av resultatet av siste kommunevalg og hvem som styrer kommunen. I lys av dette er det ikke urimelig at det nå kommer tydelig fram at vi har hatt et betydelig maktskifte i Drammen kommune.

Arkitekt Nina E. Duesund er relativt ramsalt når hun i et innlegg i Drammens Tidende menerat vi som politikere går imot egen kommuneplan, ønsket byutvikling og en planlagt opparbeidelse av en lengre elvepromenade.

Planene som hun henviser til, ble en gang i tiden utformet av gamle Drammen kommune. Nye Drammen kommune har en annen befolkningssammensetning og en annen politisk ledelse som nå velger å vekte miljøet og ikke minst matjorda. At tidligere Drammen kommune ikke har vektet dette tungt nok i utviklingen av kommunen, kan ikke vi stå inne for. Samtidig er det forventet fra statlig hold at vi som politikere tar en reell vurdering av eksisterende planer når en ny periode er igangsatt.

Fra statlig hold har det senest i 2019 blitt understreket hva som skal legges til grunn i planarbeidet.

  • Å skape et bærekraftig velferdssamfunn.
  • Å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning.
  • Å skape et trygt samfunn for alle.

Nye Drammen kommune besvarer disse tre punktene nettopp ved å avvise planer om å bygge ned matjord. Å ta vare på matjorda er nøkkelen for et fremtidsrettet bærekraftig velferdssamfunn. Det er økologisk bærekraftig, et fornuftig klimatiltak og ikke minst den eneste måten å drive med forsvarlig ressursforvaltning.

Når det gjelder siste punkt så er tilgangen på matjord grunnlaget for all trygghet i et samfunn, og med kommunens beliggenhet så har vi et enormt ansvar med å forvalte matjorda godt og med det sikre forsyningssikkerhet i fremtiden.

Men til tross for at den politiske ledelsen i Drammen kommune tar ansvar for fremtiden og sier nei til gamle planer om å bygge ned matjord, så er det ikke slik at prosjekter ikke blir realisert. Planlagt utbygging ved Konnerud sentrum med 700 boliger er i prosess. Utbyggingen på Nøsted og Glassverket bestående av rundt 640 boliger er inne til politisk behandling. Prosjektet er også en positiv bidragsyter sammen med andre, til utviklingen av Drammen kommune med det pågående initiativet til ferje på elva, noe posisjonen støtter fullt ut.

Dette er eksempler på at utbyggingen av Drammen ikke har stoppet på grunn av politisk vingling, men fordi flertallet tar et politisk ansvar for fremtiden.