I en forelesning ved Senter for medisinsk etikk ble det sagt: «Det er ingen tvil ved, eller diskusjon om, hvorvidt fosteret er et menneske. Diskusjonen går på om dette menneskefosteret har moralsk status».

I helgen hadde SV sitt landsmøte hvor de vedtok å utvide grensen for selvbestemt abort fram til uke 22. Dette er ikke tilfeldig – 22 uker er også grensen mot når et foster regnes som levedyktig utenfor livmor. For SV var det altså viktig å sikre kvinner rett til selvbestemt abort fram til levedyktighet.

Dagens abortlov er et resultat av ulike hensyn – kvinnens selvbestemmelse og fosterets rettsvern. Det nylig vedtatte forslaget til SV vitner derimot om en manglende vilje til overveielse av etiske hensyn, og konklusjonen blir følgende: Fosteret har ingen moralsk status. Bak dette ligger tanken om at fosteret ikke har reelt menneskeverd.

Vedtaket er en urovekkende fortelling om verdien til et 22 uker gammelt liv:

  • Du har ikke egenverdi før du er uavhengig av din mors kropp.
  • Du har ikke egenverdi så lenge din eksistens er i konflikt med en annens viktigere ønske (men du har kanskje egenverdi hvis moren din ønsker deg!).
  • Du har ikke egenverdi fordi lungene dine er litt for svake til å puste tilstrekkelig der ute (selv om øvrige organer er svært godt utviklet).
  • Du har ikke egenverdi selv om du er jente (men de bryr seg jo om alle kvinners rett).
  • Du har ikke egenverdi for du er kun en potensiell kvinne (selv om potensial vektlegges når vi har vern for måkeegg).
  • Du har ikke egenverdi under 22 uker, fordi dagens medisin først klarer å redde deg utenfor mors mage ved 23 uker (selv om denne grensen er foranderlig).

Oppsummert: Du har ikke egenverdi fordi du er et for lite og for svakt menneske.