Drammen har de siste årene vært spesielt hardt rammet av det politiet karakteriserer som en ny råkjøringstrend. Det handler om dyre biler, som går svært fort. Og det handler om ekstreme eksosanlegg som holder på å plage livet av folk som bor i og nær gatene som på kvelds- og nattestid forvandles til rene racerbaner.

Drammen by er blitt et eldorado for denne typen villmannskjøring, med sine rette firefeltsgater gjennom de mest attraktive delen av byen, og med en sentrumsring som gjør det mulig å kjøre runde på runde. Ofte om kapp, mens lyden fra eksospottene smeller som ekko oppover åssidene.

Drammens Tidende har i flere artikler dokumentert dette miljøet. Men vi har også snakket med en rekke av innbyggerne som rammes, og som i ytterste konsekvens ser seg nødt til å flytte på grunn av støyplagene.

En av dem er Mona Heen, beboer på Bragernes Strand: Jeg vet det er frivillig å bo her, men må vi flykte fordi ingen klarer å fjerne den bråkete støyen som invaderer boligen vår hver kveld? spurte hun fortvilet.

Og hun er ikke alene. Hver gang vi skriver om dette, er responsen enorm. Fra folk som kjenner seg igjen, og fortviler. Mange av dem skal ha honnør for å stå frem i avisen. Andre vegrer seg, enten fordi det kan få konsekvenser for boligprisen ved et eventuelt salg, eller på grunn av den harde medfarten man risikerer å få i kommentarfeltet. Men de forteller alle det samme. At det går på helsa løs. At de vurderer å flytte.

Det er nettopp det dette handler om. Det er ikke bare snakk om et ordensproblem som kan overlates til politiet alene. Også politiet peker på kommunens eget ansvar. For dette er snakk om et samfunnsproblem, et miljøproblem og ikke minst et folkehelseproblem. Forskning viser blant annet at støy fører til både høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, slag og hjerteattakk, psykisk sykdom, overvekt, diabetes og kreft.

Drammen kommune, som også har som mål at flere skal bo i sentrum og har avsatt en rekke sentrumsområder til boligformål, er nødt til å ta trafikk- og støyproblematikken på alvor.

Kommunens politikere med Høyres Fredrik Haaning i spissen skal ha ros for å lytte til innbyggernes bekymringer og reise saken opp på høyeste politisk hold.

Tiltakene som rådmannen nå foreslår, er derimot en oppvisning i byråkratisk tafatthet og ansvarsfraskrivelse.

Her hadde Drammen kommune en gyllen mulighet til å vise handlekraft, til å vise at man tar innbyggerne på alvor og går foran i å bekjempe et stadig økende problem. Man kunne for eksempel sett til Frankrike, der myndighetene blant annet har tatt i bruk en ny type støy-radar som gir bøter til eiere av biler og motorsykler som bråker for mye. I Norge ville dette krevd en egen tillatelse, men Drammen kunne for eksempel vært en pilot.

Men da må man altså være villig til å anerkjenne problemet, og ville gjøre noe med det. Saksfremlegget fra rådmannen vitner snarere om at man verken ser problemet, eller er spesielt interessert i løse det. Det gjelder både kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen, som virker å være mer opptatt av å bagatellisere eller skyve problemene foran seg enn på innbyggernes ve og vel.

Handler dette om at verken rådmann Enger eller hennes stab bor i byen?

Det eneste konkrete tiltaket rådmannen kommer med, er altså å sette opp en fartsmåler med smiley. Det er ikke bare «tannløst», som Fredrik Haaning uttaler til Drammens Tidende. Det er nærmest latterlig. Man stopper ikke akselerasjonsglade gutter i 20-åra med smilefjes, snarere tvert imot. Og det hjelper i alle fall ikke mot støyen fra effektpottene deres.

Saksfremlegget fra rådmannen kan leses som en lang argumentasjonsrekke mot å innføre tiltak. Som for eksempel fartsdumper eller lavere fartsgrenser.

Det er blant annettvilsomt om kommunens egne fartsmålinger, som er basert på snittmålinger, fanger opp den ulovlige kjøringen som foregår på helt spesifikke tider av døgnet. Så lenge man ikke undersøker selve problemet, er man med andre ord like langt.

Når rådmannen videre argumentere medat en økning i elbilsalget vil bidra til å redusere støyen på veiene, og nærmest avfeier motorsykkelstøy som problem fordi det er «sesongbasert», så kan det ikke forstås på noen annen måte enn ren ansvarsfraskrivelse. Sesongen til de som kjører lettmotorsykkel med lydeffektpotte, en ikke ubetydelig del av støyproblematikken i Drammen, varer nå helt fra mars til november. Og det hjelper ikke innbyggerne som plages av støy nå, at elbilandelen vil bli større i fremtiden.

Det blir spennende å se om kommunens folkevalgte sier seg fornøyd med svaret fra rådmannen. Hvis de skal lytte til innbyggerne, som i denne saken er så tydelige, er i så fall svaret nei.

LES OGSÅ:

Les også

Drammens Tidende avslører: Den livsfarlige leken