Nei, jeg har jo ikke tid til å skrive noe. Nei, jeg orker ikke all den oppmerksomheten. Nei, jeg skal jo ikke mene noe i min jobb. Uff nei, mine meninger har vel ikke noe å si.

Ja, argumentene er mange for å la tastaturet stå i fred selv om jeg er sikker på at de fleste både mener sterkt og har mye på hjertet.

Når vi nå legger 2021 bak oss, vil jeg imidlertid takke alle dere som faktisk har tatt dere tid til å skrive, mene og kritisere. Det betyr faktisk en hel del for mange, ikke minst for den åpne, frie samfunnsdebatten.

I en spørreundersøkelse Drammens Tidende gjorde blant innbyggere i Buskerud sist høst, svarte hele tre av fire at de enten er «lite» eller «svært lite aktive» i samfunnsdebatten. Spørsmålet gjaldt først og fremst tradisjonelle medier og tendensen er stort sett den samme uansett alder, kjønn og bostedsregion.

23 prosent oppga at de vegrer seg i frykt for å bli utsatt for nedlatende kommentarer og hets, noe som er et samfunnsproblem i seg selv. Det store flertallet har andre grunner.

Uansett er det et demokratisk problem når så mange som 75 prosent av befolkningen ikke deltar i den åpne offentlige debatten, som den redaktørstyrte pressen tross alt er.

Konsekvensen er at en mindre gruppe mennesker får prege det vi i pressen kaller meningsjournalistikken.

Politikere, ledere av interesseorganisasjoner og den ofte utskjelte demografiske kategorien «menn over 60» med helt spesifikke interesseområder, er de som hyppigst sender leserinnlegg og kronikker til Drammens Tidende. Mange av dem blir publisert, andre ikke. Det er vårt privilegium og vår jobb som redaktørstyrt medium å redigere og styre debatten i egen avis. Vi sensurerer ikke, men velger ut hva vi til enhver tid mener er viktig og mest interessant for leserne.

Vi ønsker at det skal være høyt under taket, at debattene skal være aktuelle og spisset, bli lest og ha plass til mange forskjellige meninger.

Som politisk redaktør med ansvar for debattstoffet i Drammens Tidende er jeg hele tiden på utkikk etter nye stemmer, enten de dukker opp i facebookfeeden eller i et kommentarfelt. Det er en seier hver gang noen sier ja når jeg spør om de kan skrive om et aktuelt tema, eller om vi kan bruke en kommentar de nettopp har lagt ut på Facebook.

Veien til debattspaltene er med andre ord ikke lik hver gang, noe fjorårets mest leste leserinnlegg er et godt eksempel på. Gro Saugerud, kjent hundetrener i drammensområdet, la i april ut en rett-fra-levra-kommentar på Facebook der hun skrev hvor forbanna hun ble på folk som «gir blanke i smittevern, avstand, antall personer og eventer», mens næringsaktører som hun selv må holde stengt. Vi spurte om å få publisere innlegget på dt.no. Gro sa ja, og vips hadde godt over 19.000 fått glede av å lese utblåsningen hennes.

Jeg håper at Gro kan inspirere andre som kjenner politiske tiltak på kroppen, til å skrive om det.

Så pleier jeg å si at fagfolk og forskere er for gniene på kunnskapen sin, uten tanke på at den kan komme andre til nytte og glede. Jeg mener fagfolk i kommuner og annen offentlig forvaltning bør føle seg spesielt truffet av den karakteristikken.

Derfor er det ekstra gøy når ekspertene på psykisk helse på Modum Bad får uttelling for den faste spalten de har hatt i Drammens Tidende og Bygdeposten i løpet av 2021. De har skrevet om angst, om hva følelser er, om spiseforstyrrelser, press, koronaensomhet og hverdagsbekymringer, og hele tre av innleggene er blant fjorårets mest leste på dt.no.

Takk også til lærer Robert Piros for å ha delt sine tanker om foreldre som blander seg inn i lærerrollen, til hun som tok motet til seg og skrev om hvordan det oppleves når kjæresten forsvinner ned i et kaninhull fullt av konspirasjonsteorier, til Nina E. Johnsen som nylig forsvarte de uvaksinerte blant oss, og til Jon Frydenborg for å gå inn i den betente debatten om SIANs rett til å krenke. Takk til Anna Valberg for alltid å ta utfordringen og skrive på vegne av barn og «de nye drammenserne», og til Ayse Koca for å dele sin sterke tekst om sitt forhold til egen mor.

Takk til vår faste spaltist Siri Narverud Moen for å filleriste alt fra kommunale planer til høyrøstede togpendlere, til dere som har utfordret Drammens Tidende, til Finn Sjuve for alltid å komme med sine velformulerte hverdagsbetraktninger fra gateplan i Drammen, og til alle dere andre som bidrar til å utvide og berike debatten i drammensregionen.

Her er de ti mest leste debattinnleggene i Drammens Tidende i 2021:

1.

Les også

Jeg gråter. I fortvilelse over firmaet mitt som jeg har jobbet for i 30 år

Av Gro Saugerud, driver Drammen hundesenter

2.

Les også

Det er naturlig å bli sint hvis du opplever at noen tråkker over grensene dine

Av Arild Jervell, psykiater, Modum bad

3.

Les også

Lærer: - Oftere og oftere møter jeg foreldre som skal fortelle hvordan jeg bør gjøre jobben min

Av Robert Piros, lærer, Mjøndalen

4.

Les også

I siste episode av Kompani Lauritzen sa fenriken noe jeg syns vi skal snakke mer om

Av Kristoffer Haugen Hetlebakke, psykolog ved avdeling for angstlidelser, Modum Bad

5.

Les også

Vi må ta makten over strømmarkedet tilbake

Av Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant for Sp

6.

Les også

Ingenting tilsa at kjæresten min skulle ende opp med å tro på konspirasjonsteorier

Av anonym

7.

Les også

Krig og pandemi splitter folket

Av Nina E. Johnsen, Lier

8.

Les også

Vi må øve oss på å forstå hverandre – ikke på å tåle å bli krenka

Av Jon Frydenborg, religions- og samfunnsviter, Drammen

9.

Les også

Det er snart flere hunder enn folk som daglig luftes i Drammen sentrum

Av Finn Sjuve, Drammen

10.

Les også

Det er merkelig at vi kan være stygge mot den vi egentlig liker best i hele verden

Av Lars-Ole Gjermundbo, familieterapeut, Modum Bad

LES OGSÅ: