Gå til sidens hovedinnhold

Tap av natur vil – som klimakrisen – utløse behov for omstilling av økonomien

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Naturen renser vann, lager matjord, demper flom og lagrer karbon for oss – helt gratis. Naturens rolle i økonomien vår fortjener langt større oppmerksomhet. Naturen yter tjenester for 120–145 tusen milliarder dollar årlig i form av pollinering, flomvern, ferskvann med mer. FN anslår at så mye som halvparten av global BNP er avhengig av slike økosystemtjenester.

Tap av natur vil derfor ha store konsekvenser for økonomien og næringslivet. Tap av natur går ut over de fleste deler av næringslivet, gjennom direkte påvirkning på virksomhet, råvaretilgang eller markeder. Koronapandemien har gitt eksempler på hva som skjer når det oppstår forstyrrelser i globale leverandørkjeder, og tap av natur kan potensielt gi kroniske forstyrrelser i for eksempel matproduksjonen i verden.

Idar Kreutzer / Agathe Schjetlein

Idar Kreutzer (født i 1962) fra Drammen er adm. direktør i Finans Norge.

Han var konsernsjef i Storebrand fra 2000 til 2012.

Agathe Schjetlein er direktør for bærekraft i Finans Norge.

Naturen er truet og tilgjengelige naturressurser er under press. FNs naturpanel (IPBES) rapporterer at 75 prosent av landjorden er betydelig endret, 66 prosent av havet er utsatt for økende negativ påvirkning, og over 85 prosent av våtmarker er tapt. Slike inngrep i naturen fører blant annet til endringer og nedgang i dyre-, fiske- og insektbestander. Samlet svekker dette grunnlaget for vår helse, velferd og økonomi.

IPBES har estimert at landforringelse koster verden mer enn 10 prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt hvert år i tap av økosystemtjenester. Verdien av at bier pollinerer bær, frukt og nytteplanter er anslått til opptil 577 milliarder dollar i året, og færre pollinerende insekter betyr at det blir mer krevende og dyrere å forsyne verden med varer som kaffe, kakao og epler, bomull og byggematerialer.

Denne kunnskapen utgjør bakteppet for en ny type risikoforståelse: naturrisiko. Næringslivet og finansnæringen har de siste årene jobbet aktivt for å forstå og integrere klimarisiko – risiko som følge av klimaendringer og omstillingen til lavutslippssamfunnet – i sine forretningsmodeller og -strategier. Nå er det tap av natur og risikoene knyttet til dette som står for tur.

Næringslivet må forstå naturrisiko på lik linje med andre risikoer, og det enkelte foretak må vurdere og analysere hvordan de er avhengige av og hvordan de påvirker, naturen gjennom sine aktiviteter. Finansnæringen må i sin tur vurdere sine porteføljer, for å redusere eksponeringen mot aktiviteter utsatt for naturrisiko.

Finans Norge

Finans Norge er finansnæringens hovedorganisasjon.

Organisasjonen representerer om lag 240 finansbedrifter med 50.000 ansatte.

Oppgaven er å fremme finansnæringens standpunkter til politikere, forvaltningsorganer, forbrukermyndigheter, samt til internasjonale samarbeidspartnere og beslutningstakere.

Målet er å være en brobygger mellom næringen og de som bestemmer næringens rammebetingelser og mellom medlemmer og ulike interessegrupper.

Som med klimarisiko er næringslivet avhengig av et felles rammeverk for å forstå og vurdere risikoen. Et av de mest aktuelle initiativene i dette arbeidet er Task Force on Nature-Related Financial Disclosures (TNFD), som tar inspirasjon fra det tilsvarende TCFD for klimarisiko. TNFD ønsker å etablere et rammeverk for å forstå og vurdere naturrisiko. Naturrisiko blir her definert på tilsvarende måte som klimarisiko mellom i) fysiske risikoer, som endringer i økosystemer og naturområder, ii) omstillingsrisiko, som endringer i politikk, reguleringer og markeder, og iii) ansvarsrisiko, som mulige erstatningskrav ved naturødeleggelse. TNFD vil også utarbeide et rammeverk for rapportering, med metoder for beregning av indikatorer for naturrisiko.

Å forstå naturrisiko handler om å forstå hvordan rammene for morgendagens økonomiske aktivitet vil se ut. Tap av natur vil – som klimakrisen – utløse behov for omstilling av økonomien. Selskaper som er dårlig forberedt på en slik omstilling risikerer å rammes av reguleringer eller tape i konkurransen. Disse kan også bli dårligere investeringer, når finansforetakene ønsker å redusere sin eksponering mot naturrisiko.

Som med klimakrisen er vi avhengige av at verdenssamfunnet kommer sammen og lager felles løsninger på problemene knyttet til tap av natur. Naturen har sine egne toppmøter, og COP15 avsluttes i Kina våren 2022. Der er verden avhengig av å få på plass en avtale og konkrete handlinger for å stoppe tap av natur.

Store, norske investorer og kapitalforvaltere er internasjonalt ledende i arbeidet med å løfte tap av natur som et viktig tema. Forventninger og krav til selskapene de investerer i, og tap av natur som en del av eierskapsdialogen, er blant verktøyene som kan brukes for å løfte tematikken i næringslivet. Finansnæringen ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling som ivaretar biomangfold og økosystemer. En økende del av det finansielle markedet ser på naturrisiko og trusselen mot det biologiske mangfoldet som like viktig som klimarisikoen. Man forsøker å kartlegge risiko knyttet til tap av natur og naturmangfold for integrering i beslutningsprosess.

Finansnæringen ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling som ivaretar biomangfold og økosystemer, og vi har en viktig rolle i å vurdere, håndtere og prise naturrisiko. Samtidig er finansnæringen helt avhengig av at politikere, offentlige myndigheter og næringslivet kommer sammen om felles løsninger som gjør at vi stopper tap av natur og verner om ressursene som økonomien er fullstendig avhengige av. Vi trenger konkrete tiltak og planer for hvordan vi kan leve innenfor naturens tålegrenser, uten å ødelegge de store verdiene naturen rommer.

Kommentarer til denne saken