Gå til sidens hovedinnhold

Terrordømt drammenser kan miste norsk statsborgerskap

Artikkelen er over 1 år gammel

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner ber UDI vurdere om det er grunnlag for å frata Kamil Jalal Fatah (46) det norske statsborgerskapet.

DRAMMEN: Kamil Jalal Fatah fra Drammen fikk norsk statsborgerskap i fjor, selv om han var tiltalt for terrorplanlegging.  Det norske statsborgerskapet gjør at han ikke kan utleveres til Italia fordi Norge ikke utleverer egne statsborgere. Han ble derfor ikke pågrepet og fengslet slik mulla Krekar er blitt.

Mange har derfor spurt seg om hvordan en terrortiltalt kunne få norsk statsborgerskap. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner har derfor bedt om en forklaring fra Utlendingsdirektoratet(UDI).

– Jeg har bedt UDI om en redegjørelse av hva som har skjedd i den aktuelle saken. Jeg har også bedt UDI vurdere om det er grunnlag for å tilbakekalle statsborgerskapet, sier Sanner.

Som følge av denne saken ber departementet også om at UDI redegjør for kriterier direktoratet bruker i behandlingen av søknader om statsborgerskap.

– Vi ber om at direktoratet gjennomgår rutinene for saksbehandlingen og vurderer om rutinene bør utvides med flere kriterier, for eksempel undersøkelse av eventuelle utleveringsbegjæringer, avslutter Sanner.

UDI har fått frist til 23. juli med å svare på forespørselen fra departementet.

-Systemfeil

Advokat Brynjulf Risnes stiller spørsmål ved hvordan Fatah kunne få norsk statsborgerskap mens han var terrortiltalt. Ifølge ham skal behandlingen av en søknad om statsborgerskap stilles i bero dersom søkeren er under etterforskning for et straffbart forhold.

– Det er en systemfeil hvis man får innvilget statsborgerskap mens man er mistenkt for et alvorlig straffbart forhold, sier Risnes til NRK.

Som norsk statsborger kan han ikke utleveres til Italia med dagens lovverk. En lovendring som ennå ikke er trådt i kraft åpner imidlertid for å utlevere norske statsborgere til andre EU-land.

– Departementet har ikke endelig dato for når arrestordreloven vil tre i kraft for nordisk-europeiske arrestordre, men det antas at loven vil kunne tre i kraft ved årsskiftet 2019/2020, opplyste senior kommunikasjonsrådgiver Raheela Chaudhry til Drammens Tidende tidligere i uken.

- Krekars høyre hånd

Mandag ble Fatah dømt til 7,5 års fengsel for terrorplanlegging sammen med mulla Krukar. Italienske myndigheter mener at Krekar var lederen i terrornettverket Rawti Shax og at Fatah var hans høyre hånd og budbringer.

46-åringen var en av få som fikk besøke Krekar da han satt i Kongsvinger fengsel. Ifølge skjulte mikrofoner på blant annet besøksrommet skal de ha pratet om terrorplanlegging, ifølge italienske myndigheter.

Solveig Høgtun forsvarer 46-åringen. Hun sier til Nettavisen at hun ikke finner det naturlig å kommentere saken om statsborgerskapet siden hun kun har bistått ham i straffesaken.

Drammens Tidende har flere ganger forsøkt å få kommentar fra Fatah uten å lykkes. Ifølge hans forsvarer har han vært på ferie. Onsdag formiddag la han imidlertid ut et bilde på sin Facebookside fra passkontrollen på Gardermoen hvor det står at det er fint å være trygt hjemme i Norge igjen.

Hvis han hadde blitt pågrepet i utlandet kunne han blitt utlevert til Italia.

Derfor identifiserer vi

Drammens Tidende har valgt å identifisere den terrordømte drammenseren. Dette er vår begrunnelse:

I kriminalsaker og beslektede saker skal det vurderes om informasjonsverdien av presise personopplysninger som f.eks. navn må vike for hensynet til personvernet. I vår vurderingen skal det legges vekt på sakens nyhetsverdi, alvorlighetsgrad, personens offentlige status, faren for personforvekslinger og den belastning en identifisering vil innebære for den berørte og vedkommendes nærmeste familie. Vi skal ta særlig hensyn til personvernet når den aktuelle saken i all hovedsak berører den private sfære, og i saker med unge lovovertredere og personer som er mentalt tilbakestående eller som har alvorlige psykiske lidelser.

Når det gjelder denne konkrete saken har vi valgt å identifisere på bakgrunn av at drammenseren er dømt til 7,5 års fengsel for terrorplanlegging.

Motivasjonen skal ha vært å rive ned samfunnet slik vi kjenner det. Det er en grov forbrytelse mot våre grunnleggende verdier, vår trygghet og de demokratiske og menneskerettslige verdier vårt samfunn er bygget på. Argumentene for å identifisere veier her tyngre enn andre hensyn.

Ifølge ekspertene kan den videre behandling i rettssystemet ta 10 år, med en rekke ankemuligheter for alle involverte parter. Tida vil vise hva den endelige dommen blir.

Italia er en rettsstat som har vist seg både modig og moderne. Som Yngve Kvistad i VG har omtalt: Det italienske rettssystemet «er kjent for sin uavhengighet og sine modige dommere og advokater som med fare for eget liv har stått opp mot terrororganisasjoner og mafiaen, ikke minst. I Italia koster det noe å være advokat. I Norge koster det mest å hyre en.»

Espen Sandli, nyhetsredaktør

LES OGSÅ: Terrordømt avslørt av skjulte mikrofoner