Nå rives min sønn og andre barns trygge rammer ned. Etter to år med pandemi og nedstengning har mantraet vært «barnas beste». Er nedleggelse av barnehager virkelig for barnas beste? Er barnehagebarna prioritert i budsjettarbeidet? Dere vil legge ned to små barnehager og fjerne småbarnas trygghet, og det mener jeg er feil.

Jeg skal argumentere for det, fra en mammas perspektiv og uten faglige og politiske argumenter, selv om jeg sniker meg til å mene noe på slutten av dette brevet. Ja, om du gidder å lese så langt.

Nedleggelse av barnehagene presser oss inn i store institusjoner med overarbeidet personell. Jeg skal gi dere bakgrunnen for at vi valgte de små barnehagene.

Da min datter og jeg flyttet tilbake til Drammen, valgte vi Marienlyst fordi den var liten, veldrevet og med et godt rykte.

Vi hadde erfaring fra to store barnehager før det. Her har jeg opplevd at personalet ikke visste hvor min datter på to år var under henting. De manglet oversikt fordi det var for mange barn og for store områder. Jeg har møtt ansatte som ikke visste hvordan dagen hadde vært, fordi «store forhold» ikke gir nærhet. Jeg har opplevd å hente min datter med skrubbsår. Ingen dramatikk i seg selv, det får alle barn, men ingen ansatte visste hva som hadde skjedd.

Dette er kun noen få eksempler på lite nærhet og lite egentid med voksne.

I Marienlyst barnehage jobbet de ansatte tett. De barna, og intime lokaler skapte trygghet. De ansatte kunne fortelle meg hvordan dagen hadde vært, hva hun hadde lekt med, hvem hun hadde kranglet med og hvorfor hun klaget over vondt i tommelen. Her ble hun sett og fikk nærhet.

Ikke rart vi sto på venteliste for plass, for denne barnehagen var virkelig et sted hvor barn blir tatt vare på. Derfor var det ingen tvil da min sønn skulle starte i barnehage. Vi valgte oss vekk fra de store barnehagene som lå nærmest, og søkte oss til Stensethalleen. Vi var ikke sikker på om vi var så heldige å få plass, for her var det også kø.

Heldigvis fikk vi plass i denne veldrevne barnehagen. I oversiktlige lokaler inne og ute, med et ekstremt dedikert personale, ble min sønn fort varm i trøya. Her er det nærhet mellom voksne og barn, de ansatte har alle forutsetninger for å se barna på det emosjonelle, men også på det fysiske plan.

Uansett hvilken ansatt som er der ved henting, så vet de hvordan dagen til min sønn har vært. De vet hvorfor han fikk skrubbsåret. De vet hvem han har lekt med. De vet hva han har gjort den dagen. Trenger han det, så er det et trygt fang. Og alle faglige argumenter for nedleggelse og omdisponering av barna, faller i grus akkurat her. For det er dette fanget som er viktig for min sønn.

Den tryggheten kan ikke måles i 11 millioner kroner.

Så, om jeg må komme med noen «politiske» og «faglige argumenter», så ønsker jeg først svar på dette:

I økonomi- og handlingsplanen for Drammen ligger kuttene, rammetilskudd og disposisjonsfond, blant annet:

  1. Her er det ingen kutt på styring og ledelse. Skal barna våre gå på bekostning av dette?
  2. I disposisjonsfondet ligger det 598 millioner kroner. Det er foreslått å bruke 152 millioner kroner til lærerverk og egenfinansiering av investeringer. Hva er investeringen? For det er tydelig at barna ikke er en investering. Av 598 millioner kroner, så er 11 millioner kroner en dråpe i havet, når det kommer til å investere i barna våre.

Nå er jeg ingen økonom eller politiker, men for meg virker dette ulogisk.

I Drammens Tidende ble det skrevet at ved nedleggelse, så er de berørte barna garantert plass i barnehagen de søker. Ikke alle barnehager i området kan garantere det. Det ble også skrevet at flere barnehager er fulle, kommunen bekrefter at det ikke er ledige plasser. Skal vi stå i en situasjon med ulønnet permisjon mens vi venter på plass? Da taper kommunen skatteinntekter.

Er det 60 prosent kommunale plasser?

Har du lest til bunnen? Nå håper jeg du kan forsvare dette. For med slike nedleggelser blir det lite attraktivt å føde her, og det blir lite attraktivt å flytte hit.

LES OGSÅ: