Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Lær av Oslo, og få meg til å handle så jeg handler mindre.
Jeg vil slå to fluer i en gjenbrukssmekk, når flere er med på ideene om å stenge gater for biltrafikk – og når framtidas butikker vokser fram.
Jeg har en skuff. I den ligger vintageskjørtet med ødelagt fôr, der ligger olabuksene, de blir flere hvert år, som alle revner på samme sted, der ligger favorittbuksa til sønnen med hull på knærne. Den har han vokst fra før jeg rekker å reparere den.
I sommer skulle symaskinen, som trenger ny dings for at hjulet skal gå, endelig komme i orden. Før kunne jeg ta den med til en Singer-butikk her i byen, nå må jeg til Sandvika. Så vidt jeg veit, da, ting har endra seg de siste årene. Syverksted for mer komplisert omsøm veit jeg hvor er (Høytorget på Bragernes), skomaker må jeg visst oppsøke noen i Nybyen med personlig kontakt for, nøkkelfiling, møbelstopping, restaurering av vinduer … krever at jeg setter meg inn i hva som finnes i sentrum, for noen av verkstedene kan ha forsvunnet siden sist. Ofte spør jeg noen på Facebook, og helst kjenner noen som kjenner til noe.
Tida da du kunne regne med å få ting reparert ting i butikkene er forbi – men samtidig er det akkurat nå det trengs mest!
– Den nye generasjonen har en voldsom vekst av unge mennesker som har lyst å skape ting selv, det er fantastisk gøy, sier Lars Folkestad i Selfmade, tidligere Stoff & Stil. De satser på workshops der en kan lære å håndtere symaskinen eller å stoppe om møbler. Gøy, ja, og bra, men jeg må ha bil for å komme ut til dere i Kobbervikdalen. Motekjeder som Monki og H&M gir rabatt når de tar imot mine brukte klær – til bruk når jeg handler nytt hos dem. De må gå lenger, og gå sammen med meg når jeg ønsker å få forbruket mitt ned.
I våres kom det endelig fra en handelsstand som i store trekk har vært for bakstreversk i Drammen: Næringsforeninga starta debatten om å stenge Nedre Strandgate for biltrafikk. Så fulgte de opp og ba om bompenger i de mest belasta områdene i byen. Helse- og miljøgevinstene ved å få ned biltrafikken gjennom byen er åpenbare og dokumenterte. Jeg tror også den særegne drammensvisa der kommentatorer terper på at «vi må ha bilistene til sentrum» nå har blitt imøtegått og realitetsorientert såpass at tidspunktet er riktig. Og ingen ber om en helt bilfri by, hele døgnet, det regner jeg med er klart.
Rune Kjølstad i Næringsforeninga sier vi må ta elvebredden tilbake. De fleste drammensere som bruker sentrum, sier det samme. Drammen må også se til Oslo, der store deler av sentrum er på vei til å riste av seg bilens åk, og fylle plassene med liv.
Men å stenge flere strekninger for bil er bare starten – slik kan vi følge opp:
1. Handelsstanden i Drammen må gi slipp på gammeldagse oppfatninger om hva en butikk er.
2. Vi må ha tilbud, butikker og verksteder som spiller på lag med kundens ønske om å reparere før vi kjøper nytt.
Det første må næringa fikse ved å dele erfaringer, støtte hverandre og bygge god kontakt med kundene sine.
– Hva ville fått meg til å gå inn i butikken framfor å bestille på nettet?
Vi må skape steder der folk vil være. Bygg synergieffekten mellom det som selges og følelsen du får i butikken. Det sier «destinasjonsekspert» Mary Portas.
LES flere av Drammens Tidendes spaltister her
Det andre kan det offentlige og næringa få til i en mix. I et debattinlegg krever Jernia-kjeden at næringsminister Jan Christian Vestre følger opp det han sjøl sa som næringsdrivende: De ber Vestre teste ut hvordan (fjerning av) moms på reparasjoner og reservedeler kan brukes for å bygge etterspørsel etter reparasjoner. For i dag er reparasjon en virksomhet med små marginer, skriver Jernia, sammen med Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet i Dagens Næringsliv. I Drammen har kommunen sjøl planer om et verksted, men dere får nesten snakke sammen. Det kan hende offentlig insentiver ville fungert best.
Forresten, ikke glem dette:
3. Tilbudene må finnes i sentrum, ikke ute langs en motorvei. I Oslo har showroom-trenden for lengst overbevist en handelsstand som tidligere var i mot bilbegrensningene som de rødgrønne «tvang» på dem. Aftenposten skreiv om den nye typen møbelhandling: – I dag skulle vi kjøpe sofa. Det enkleste var å sykle ned til sentrum. Det er lettere enn å dra til Alnabru, sa paret som kikka på sofa fysisk i butikken, og butikken bestilte møbelet rett hjem til dem.
Kan handelsstanden please komme til det grønne bordet nå? For snuoperasjonene kommer. Enten du som lokal kjolestoff- eller sofaforhandler ser mulighetene eller ikke.
Ja til bilfritt byliv. Men det er et lite men her
Drømmer om Drammens versjon av Aker Brygge her: – Et fantastisk forslag
Ville du sendt ungene dine ut i disse gatene?
