For noen dager siden hadde Oddvar H. Moen et debattinnlegg i Drammens Tidende om utbyggingen av Travbanen. Jeg synes tittelen på innlegget var utrolig bra: «Travbaneutbyggingen er mer enn rasfare». Det kan ikke sies bedre.

Det eneste som er litt leit er at det kan virke som innsenderen ikke har fått med seg hele historien. For den er ikke så enkel som bygg stort, sikre grunnen både for nybygg og eksisterende bebyggelse, bygg for idretten og lytt til ekspertene.

Arbeidsgruppa «Redd Åssiden fra katastrofen» har i hele sin virketid (drøyt et år) påpekt det fornuftige i å bygge i et mindre volum og belastning enn det var lagt opp til. Etter vår mening er det helt umulig å snakke utbygging på Travbanen uten å forholde seg til de dårlige grunnforholdene.

Kanskje vi har angrepet saken feil ved å snakke om en mindre utbygging, istedenfor å bruke uttrykket utnyttelse. Vi har problemer med å følge innsenderen når han både vil ha anlegg for flest mulige sports- og idrettsaktiviteter samtidig som han vil ha en stor boligbygging. Verken grunnforholdene (i større utstrekning enn selve baneområdet) og trivselselementer tilsier at det er en god løsning.

Vi har etter beste evne informert de politiske myndighetene om de faktiske forhold uten å utfordre ekspertisen. Problemet er at ekspertisen er sterkt splittet i synet på hvordan kvikkleire skal behandles som byggegrunn. Det blir feil når innsenderen gir karakterer til de politiske partiene på hvordan de vurderer ekspertenes uttalelser. Ekspertene har fremhevet sitt syn som det riktige, og kanskje de politiske partiene skulle få den samme rett? Kan det være at noen har gjort hjemmeleksene sine bedre enn andre?

Som et eksempel på hvordan ekspertenes forskjellige bakgrunn kan slå ut sakser vi følgende:

Drammens Tidende - Sivilingeniør Trude Ørbeck, Rambøll AS - «...det er veldig dårlig stabilitet i området, og det skal ikke mye til før det går et stort skred.»

Drammens Tidende - «geoteknikeren (Ellen Haugen i NVE region sør) har fått med seg saken i NRK der en geolog frykter at området kan bli et nytt Gjerdrum».

Vi må heller ikke glemme det fagseminaret som NVE holdt på Deichmanske bibliotek i Oslo 6. april i år. Seminaret ble også TV-sendt. De fire ekspertene i panelet var langt fra enige om de forskjellige kvikkleiretemaene. Ingen av paneldeltakerne var riktignok engasjert i travbaneprosjektet, men en av dem kunne ikke tenke seg å bosette seg i et område med fareklasse 5.

Områdene Gjerdrum og Travbanen har mye til felles. Begge har bekker og gamle fyllinger i nærområdet, og Gjerdrum en nyanlagt golfbane som Drammen har travbane. I Gjerdrumrapportens del 1 er verken golfbanen eller fyllingen tillagt avgjørende betydning for rasutviklingen, men de er tatt med i vurderingen. Hva så med den tidligere kommunale fyllingen på Berskaug og Kjøsterudbekkens nyanlagte rørgate?

Andre innlegg om Travbaneprosjektet:

Ja, byen vår er dessverre rasutsatt

Frykten er vår fiende - utbygging vår venn

Når jeg til å begynne med ga uttrykk for hvor fornøyd jeg var med overskriften «Travbanen er mer enn ras» kom det av at jeg selv gjerne ville ha overskriften «Mulighetenes arena», for det er det vi har foran oss.

Var det 85 dekar? Pent lagt til rette for å skape et naturskjønt og samfunnsnyttig område for alle aldersgrupper med aktiviteter til alles glede og interesser fra elv til fjell. Det ville ikke bare kunne bli idrettsaktiviteter, men dekke alles behov og interessefelt fra ende til annen.

Tenk hvilken oppgave det kunne bli for den som virkelig var interessert, å lage noe slikt istedenfor på enkleste måte å tegne boligblokker som vel ikke gir livets største opplevelser.?

Slik vi, og innsenderen synes å være enige om, er at politikerne må komme på banen og bestemme om Drammen skal bli betongklossenes by eller en by preget av grønne verdier, trivsel og gode opplevelser.

LES OGSÅ: