EØS-/trygdeskandalen ble offentliggjort 28. oktober 2019 av daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng og riksadvokat Tor-Aksel Busch. Hver stein skal snus, var statsrådens lovnad til de som var blitt feilaktig dømt. Det skulle ryddes opp.

Hovedårsaken til skandalen er at folketrygdloven har krav om opphold i Norge i strid med retten til fri bevegelighet og likebehandling i EØS-avtalen fra 1994. Fra 2012 var oppholdskravet også i strid med EUs trygdeforordning 883/2004. EFTAs overvåkingsorgan ESA påpekte 9. juni 2021 at forskjellene mellom folketrygdlovens oppholdskrav og EØS-avtalens rettigheter krenker EØS-avtalens lojalitetsplikt.

Stortinget har behandlet EØS-/trygdeskandalen to ganger. Stortinget gjorde 22. mars 2021 vedtak om at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en endelig avklaring av forholdet mellom folketrygdlovens bestemmelser og EØS-retten, med nødvendige lovendringer, for å unngå nye EØS-/trygdeskandaler.

Buskerudbenken

Hver uke skriver en representant fra Buskerudbenken på Stortinget i Drammens Tidende.

Denne uken er det SVs Kathy Lie som har ordet. Neste uke skriver Senterpartiets Per Olaf Lundteigen.

Stortinget behandler dette nå i Prop. 71 L (2021–2022) Endringer i folketrygdloven mv. Dette lovforslaget var ment å avslutte arbeidet med å snu alle steiner og rydde opp for framtiden. I proposisjonen vises det ikke til stortingsvedtaket og heller ikke til hovedårsaken bak EØS-/trygdeskandalen. Derfor gjenstår mye arbeid.

Norge har på den ene siden full handlefrihet til å bestemme norsk folketrygdlov og hvilke trygdeytelser vi skal ha og hvordan de utformes. På den andre siden må Norge, som følge av EØS-avtalens forpliktelser, respektere retten til fri bevegelighet og likebehandling. Her har Norge ingen handlefrihet! Norge må derfor gi samme rettigheter og plikter til alle EU-/EØS-borgere. Høyesterett, ESA og EFTA-domstolen har slått fast at dette følger av EØS-avtalens hoveddel og har vært gjeldende siden 1994.

Innholdet og ordlyden i folketrygdloven er derimot aldri blitt vurdert i lys av dette faktum, verken før eller etter at Stortingets flertall vedtok å slutte seg til EØS-avtalen med virkning fra 1994. Dette på tross av at bestemmelsene i internasjonale avtaler, herunder EØS-avtalen, går foran norsk lov dersom det er motstrid mellom norsk lov og internasjonale avtaler Norge er tilsluttet på trygdeområdet. EØS-avtalens hoveddel ble glemt. Forholdet mellom folketrygdloven og EØS-retten er ikke utredet, men overlatt til praksis. Tvilsspørsmål har ikke blitt tatt tak i og avklart.

Per Olaf Lundteigen

  • Senterpartiet
  • Fra Øvre Eiker
  • Født i 1953
  • 20 års ansiennitet på Stortinget
  • Medlem av arbeids- og sosialkomiteen

EØS-/trygdeskandalen handlet om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger. Regjeringen foreslår også endringer i helselovgivningen uten at disse er nærmere utredet. Etter at lovforslaget ble lagt fram for Stortinget har ESA i en uttalelse av 18. mai 2022 pekt på samme systemsvikt på helseområdet som i trygdelovgivningen. Stortinget kan derfor ikke vedta lovforslagene i helselovgivningen.

Etter at lovforslaget ble lagt fram har EFTA-domstolen og den norske trygderetten slått fast at overgangsstønaden (støtte til enslig mor eller far) faller inn under EUs trygdeforordning og har gjort det siden 1994. Dette er i tråd med Trygdekoordineringsutvalgets konklusjon i NOU 2021: 8. Setteriksadvokat Henry John Mæland vil nå undersøke om folk kan være uskyldig dømt. Ifølge han foreligger det i alle fall én straffedom som det er aktuelt å begjære gjenåpnet.

I lovforslaget som er til behandling i Stortinget er det ikke lagt til grunn at overgangsstønaden faller inn under EØS-avtalens virkeområde, og det er derfor ikke foreslått lovendringer på området. EFTAs overvåkingsorgan ESA har 7. september bedt regjeringen innen 17. oktober om skriftlig å redegjøre for hvordan den vil rette opp lov og praksis i henhold til EØS-avtalens forpliktelser til fri bevegelighet og likebehandling. ESA ber også om svar på hvilke tiltak norske myndigheter vil sette i verk overfor enkeltindivider som er rammet av feilen helt tilbake til 1994.

LES flere innlegg fra Buskerudbenken her

Senterpartiet stemte imot EØS-avtalen høsten 1992 i Stortinget. Stortingsflertallet med Arbeiderpartiet og Høyre i spissen er sterke tilhengere av EØS-avtalen og støtter EU-direktiver og -forordninger. I henhold til lojalitetsplikten i EØS-avtalen skal vi ta inn i norsk lov alle EU-direktiver og -forordninger. Når norsk lovgivning ikke har vært tydelig på dette faktum, har dette ført til EØS-/trygdeskandalen. Den siste dommen om manglende likebehandling for folk som har krav på overgangsstønad er et eksempel på at det fortsatt gjenstår mye arbeid i oppryddinga.

Opprydding i EØS-/trygdeskandalen innebærer derfor at det må skje en systematisk gjennomgang av EØS-retten opp mot folketrygdlovens bestemmelser på alle områder. Derfor er det nødvendig å justere og supplere regjeringens lovforslag. Dette for å skape klarhet både overfor innbyggere og offentlig forvaltning. Den enkeltes rettigheter og plikter må ikke være til å misforstå i norsk lov.