EØS-/trygdeskandalen ble offentliggjort 28. oktober 2019 av daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng og riksadvokat Tor-Aksel Busch. Hver stein skal snus, var statsrådens lovnad til de som var blitt feilaktig dømt. Det skulle ryddes opp.

Hovedårsaken til skandalen er at folketrygdloven har krav om opphold i Norge i strid med retten til fri bevegelighet og likebehandling i EØS-avtalen fra 1994. Fra 2012 var oppholdskravet også i strid med EUs trygdeforordning 883/2004. EFTAs overvåkingsorgan ESA påpekte 9. juni 2021 at forskjellene mellom folketrygdlovens oppholdskrav og EØS-avtalens rettigheter krenker EØS-avtalens lojalitetsplikt.

Stortinget har behandlet EØS-/trygdeskandalen to ganger. Stortinget gjorde 22. mars 2021 vedtak om at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en endelig avklaring av forholdet mellom folketrygdlovens bestemmelser og EØS-retten, med nødvendige lovendringer, for å unngå nye EØS-/trygdeskandaler.

Buskerudbenken

Hver uke skriver en representant fra Buskerudbenken på Stortinget i Drammens Tidende. Denne uken skriver Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet. Torsdag om en uke er det Kristin Ørmen Johnsen fra Høyre som har ordet.

Ørmen Johnsen vikarierer for Sandra Bruflot som har permisjon.

Stortinget behandler dette nå i Prop. 71 L (2021–2022) Endringer i folketrygdloven mv. Dette lovforslaget var ment å avslutte arbeidet med å snu alle steiner og rydde opp for framtiden. I proposisjonen vises det ikke til stortingsvedtaket og heller ikke til hovedårsaken bak EØS-/trygdeskandalen. Derfor gjenstår mye arbeid.

Norge har på den ene siden full handlefrihet til å bestemme norsk folketrygdlov og hvilke trygdeytelser vi skal ha og hvordan de utformes. På den andre siden må Norge, som følge av EØS-avtalens forpliktelser, respektere retten til fri bevegelighet og likebehandling. Her har Norge ingen handlefrihet! Norge må derfor gi samme rettigheter og plikter til alle EU-/EØS-borgere. Høyesterett, ESA og EFTA-domstolen har slått fast at dette følger av EØS-avtalens hoveddel og har vært gjeldende siden 1994.

Innholdet og ordlyden i folketrygdloven er derimot aldri blitt vurdert i lys av dette faktum, verken før eller etter at Stortingets flertall vedtok å slutte seg til EØS-avtalen med virkning fra 1994. Dette på tross av at bestemmelsene i internasjonale avtaler, herunder EØS-avtalen, går foran norsk lov dersom det er motstrid mellom norsk lov og internasjonale avtaler Norge er tilsluttet på trygdeområdet. EØS-avtalens hoveddel ble glemt. Forholdet mellom folketrygdloven og EØS-retten er ikke utredet, men overlatt til praksis. Tvilsspørsmål har ikke blitt tatt tak i og avklart.

Per Olaf Lundteigen

  • Senterpartiet
  • Fra Øvre Eiker
  • Født i 1953
  • 20 års ansiennitet på Stortinget
  • Medlem av arbeids- og sosialkomiteen

EØS-/trygdeskandalen handlet om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger. Regjeringen foreslår også endringer i helselovgivningen uten at disse er nærmere utredet. Etter at lovforslaget ble lagt fram for Stortinget har ESA i en uttalelse av 18. mai 2022 pekt på samme systemsvikt på helseområdet som i trygdelovgivningen. Stortinget kan derfor ikke vedta lovforslagene i helselovgivningen.

Etter at lovforslaget ble lagt fram har EFTA-domstolen og den norske trygderetten slått fast at overgangsstønaden (støtte til enslig mor eller far) faller inn under EUs trygdeforordning og har gjort det siden 1994. Dette er i tråd med Trygdekoordineringsutvalgets konklusjon i NOU 2021: 8. Setteriksadvokat Henry John Mæland vil nå undersøke om folk kan være uskyldig dømt. Ifølge han foreligger det i alle fall én straffedom som det er aktuelt å begjære gjenåpnet.

I lovforslaget som er til behandling i Stortinget er det ikke lagt til grunn at overgangsstønaden faller inn under EØS-avtalens virkeområde, og det er derfor ikke foreslått lovendringer på området. EFTAs overvåkingsorgan ESA har 7. september bedt regjeringen innen 17. oktober om skriftlig å redegjøre for hvordan den vil rette opp lov og praksis i henhold til EØS-avtalens forpliktelser til fri bevegelighet og likebehandling. ESA ber også om svar på hvilke tiltak norske myndigheter vil sette i verk overfor enkeltindivider som er rammet av feilen helt tilbake til 1994.

LES flere innlegg fra Buskerudbenken her

Senterpartiet stemte imot EØS-avtalen høsten 1992 i Stortinget. Stortingsflertallet med Arbeiderpartiet og Høyre i spissen er sterke tilhengere av EØS-avtalen og støtter EU-direktiver og -forordninger. I henhold til lojalitetsplikten i EØS-avtalen skal vi ta inn i norsk lov alle EU-direktiver og -forordninger. Når norsk lovgivning ikke har vært tydelig på dette faktum, har dette ført til EØS-/trygdeskandalen. Den siste dommen om manglende likebehandling for folk som har krav på overgangsstønad er et eksempel på at det fortsatt gjenstår mye arbeid i oppryddinga.

Opprydding i EØS-/trygdeskandalen innebærer derfor at det må skje en systematisk gjennomgang av EØS-retten opp mot folketrygdlovens bestemmelser på alle områder. Derfor er det nødvendig å justere og supplere regjeringens lovforslag. Dette for å skape klarhet både overfor innbyggere og offentlig forvaltning. Den enkeltes rettigheter og plikter må ikke være til å misforstå i norsk lov.