Siste helgen i mai ble litt mer dramatisk enn jeg hadde planlagt. Sommer, grilling med jentene etter jobb og senere en impulshandling med dårlig risikovurdering endte med en tur i ambulansen og innleggelse på Drammen sykehus. Impulshandlingen var et forsøk på en baklengs salto på trampolinen til sønnen min, som endte med flere brudd i ryggen. Ordtaket til Pippi Langstrømpe «det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare.» bør ikke alltid følges.

Det fikk jeg merke, men det er ikke meg dette innlegget skal handle om. Det er nemlig det fantastiske helsevesenet vi har i Norge, for er det noen som fortjener all verden av skryt så er det nettopp disse menneskene. Dere som jobber hver dag for å lindre smerte, tar dere av pleie og stell, smører og skjærer opp brødskivene når en ikke klarer det selv, tar dere tid til å snakke og lytte, holder hånda og tørker tårer. Tenk at disse menneskene må slåss for å få den lønnen de fortjener, det er for meg helt forkastelig.

Jeg vil spesielt takke Ortopedisk sengepost på Drammen sykehus. For en gjeng med herlige mennesker, alle sammen. Jeg ble så godt tatt vare på, sett og hørt at jeg nesten ikke ville dra derfra. Jeg har ikke vært mye innlagt på sykehus, men nok til å vite at det fort kan bli noen ekstremt lange og kjedelige dager.

Tusen takk til ambulansearbeiderne som henter oss ut av de mest ugunstige plasser, gir oss trygghet og ro når det står på som verst, sørger for at vi kommer oss trygt til sykehuset og gir oss den omsorg og behandling som kreves underveis. Takk!

Jeg husker ikke hvem dere to jentene var som hentet meg ned fra trampolinen den natten, men om dere leser det her så vet dere det selv. Opplevelsen jeg hadde med dere kommer jeg aldri til å glemme. Dere var enestående, og jeg følte meg så trygg med dere selv om jeg var livredd for konsekvensene av det jeg hadde utsatt meg selv for. Jeg mener å huske at jeg uttrykte min takknemlighet til dere, men om ikke - TUSEN TAKK.

Takk til verdens hyggeligste portører som trillet meg til og fra røntgen, CT og røntgen igjen. Takk for at dere skravla med meg hele veien, og fortalte at jeg kom til å bli husket som "trampolinejenta"!

Dere er alle hverdagshelter!

Jeg håper dere leser det her, og jeg håper dere aldri skifter yrke. For vi trenger akkurat sånne som dere. Takk for at dere har valgt et yrke som hjelper oss. Oss som trenger pleie og omsorg.

Les også

Dette gjør du om trenger du helsehjelp i sommer

Les også

Senga var grusom med en tynn, bulkete, nedligget madrass. Vet politikerne hvor ille det er?

Les også

Drammen sykehus - en stor helsemotor på Østlandet